Oppdatert 30.11.2021: Den 8. november 2021 la regjeringen Støre frem en tilleggsproposisjon til forslag til statsbudsjett for 2022 som opprinnelig var lagt frem av den avgåtte regjeringen Solberg. Budsjettforliket med SV gjør ingen endringer i Støre-regjeringens forslag. Av Hurdalsplattformen fremgår at Støre-regjeringens målsetning blant annet er at skattesystemet skal bidra sterkere til sosial omfordeling. Dette gjenspeiles i de viktigste endringsforslagene innen aksjebeskatningen.

Det foreslås ingen endring i skattesatsen på alminnelig inntekt som forblir 22%.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2022– oppsummering

Utbytteskatten økes

Imidlertid foreslås det en betydelig økning i skatt på utbytte og aksjegevinst fra dagens 31,68% til 35,2 %.

Samlet skattetrykk på selskap og aksjonær blir således 49,45 %. Dette er en økning på nær tre prosentpoeng fra dagens 46,7 %.

Regjeringen begrunner økningen blant annet ved å sammenligne med den effektive maksimale skattesats på 53 % på lønnsinntekt når man inkludert arbeidsgiveravgift.

Økningen i utbytte og aksjegevinstskatten skjer i praksis ved å multiplisere det skattepliktige beløpet med en oppjusterings faktor på 1,6.

Regjeringen begrunner forslaget med at forskjellen i marginal effektiv skattesats er såpass stor at aktive eiere, altså eiere som arbeider i selskapet, sparer skatt ved å ta ut utbytte det som reelt er arbeidsinntekt i egen bedrift.

Nå er det jo en faktisk forskjell ved de to typer godtgjørelser ved at man oppnår trygderettigheter ved lønnsinntekt, noe man ikke gjør ved utbytte eller aksjegevinst. Regjeringen peker imidlertid på at aktive eiere ofte velger å ta ut lønn svarende til 7,1 G for å oppnå maksimale trygdeytelser, og deretter ta ut inntekter utover dette som aksjeutbytte. Denne type «tilpasningsmuligheter» er først og fremst aktuell for personer med høy inntekt, hvilket Regjeringen ser på som uheldig.

Det er foreslått at endringen i utbytteskatteskattesatsen gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Les også: Formuesskatt i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett 2022

Tilpasningsmulighet i 2021

For de som har anledning til planlegger å ta ut utbytte i nær fremtid er det således mulig å spare ca 3,5 % i skatt ved å ta ut aksjeutbytte før nyttår. I praksis kan dette skje ved å foreta et tilleggsutbytte (med grunnlag i 2020-årsregnskapet) eller ekstraordinært utbytte (med grunnlag i en mellombalanse). Et tredje alternativ kan være at aksjonæren låner midler fra eget selskap. Denne type lån vil bli utbyttebeskattet, jfr. reglene om aksjonærlån. Merk at man normalt ikke vil ha rett til skjermingsfradrag når lån skattlegges som utbytte.

Husk at tilleggsutbytte eller skattepliktig låneopptak på slutten av 2021, kan ha en uheldig formuesskatteeffekt. Det er nemlig slik at beløpet normalt vil telle med to ganger i aksjonærens formuesskattegrunnlag. En gang ved formuesverdsettelsen av aksjene som skjer på grunnlag av selskapet skattefastsetting per 31. desember 2020, og dernest vil beløpet telle med en gang til dersom aksjonærene har det i behold ved utgangen av 2021.

Man bør derfor vurdere om det kan være et poeng å foreta en kapitalendring i selskapet på tampen av 2021, enten ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene. Da får man flyttet verdsettelsestidspunktet for formuesskatten fra 31. desember 2020 (hvor utbyttemidlene fortsatt er i selskapet) til 31. desember 2022 (hvor utbyttemidlene er tatt ut fra selskapet). Det må selvsagt være en realitet i kapitalendringen. En kapitalendring av symbolsk karakter kan i teorien bli gjenstand for gjennomskjæring.

Hvorvidt det er riktig å beslutte aksjeutbytte før nyttår må vurderes konkret fra sak til sak. Her er det vanskelig å gi generelle råd. Ta gjerne kontakt med Magnus Legal for videre diskusjon.

Hold deg oppdatert!

Den 16. november 2021 gjennomgikk vi endringene i webinaret «Støre-regjeringens skatteforslag for 2022».

Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne i dag for en uforpliktende samtale!