Rapporteringsforpliktelser i statsbudsjettet 2019

Den 8. oktober la Regjeringen frem en rekke endringsforslag innenfor skatt og avgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Her er de viktigste administrative endringsforslagene.

Enklere å ettergi skatte- og avgiftskrav

Etter dagens regelverk kan skatteetaten sette ned eller ettergi skatte- og avgiftskrav dersom skyldneren ikke er i stand til å innfri kravet på vanlig måte, og fremsetter et betalingstilbud som antas å gi bedre dekning enn fortsatt innfordring.

Forslaget innebærer at krav med forfall som ligger mer enn ti år tilbake i tid, skal kunne settes ned dersom fortsatt innfordring ikke antas å gi dekning av betydning. Endringen vil gjøre det enklere for skattemyndighetene å lempe eldre skattekrav, typisk der videre innfordring kun vil kunne dekke løpende renter og ikke hovedstolen på kravet.

Les også: Statsbudsjettet 2019 – oppsummering

Det foreslås videre at den lempningsadgangen som finnes i dag skal utvides til også å omfatte alle krav som skatteetaten driver inn. Ettersom NAV innkreving og Statens Innkrevingssentral er overført til skatteetaten innebærer dette en langt større adgang til lempning av gamle krav fra det offentlige.

 

Bevissikring, skjult observasjon og opplysningsplikt

Bevissikring

Dagens situasjon

Skatteetaten kan be politiet om bistand ved kontroll. Politiet kan i den forbindelse kreve at de opplysningspliktige gir opplysninger og utleverer materiale. Med andre ord kan politiet ransake din virksomhet dersom øvrige vilkår er oppfylt. Politiet kan imidlertid ikke bruke tvang når de bistår skattemyndighetene på dette stadiet av saken.

Bistand fra politiet fører altså ikke i seg selv til at kontroller kan gjennomføres hos opplysningspliktige som motsetter seg det. I skattesaker er det dermed slik at myndighetene først kan bruke tvang for å fremskaffe opplysninger når sakene har kommet så langt at de etterforskes som straffesaker. Det er da politiet som innhenter opplysningene ved å foreta ransaking og beslag.

Forslag til endring – utvidet adgang til tvang ved bevissikring i skattesaker

Det er foreslått at skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring på en mer effektiv måte. Endringsforslaget innebærer at skattemyndighetene ved tvang kan kreve adgang til lokaler mv. for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Formålet med forslaget er at skattemyndighetene skal bli i bedre stand til å avdekke alvorlige skatteunndragelser.

Et vilkår for bevissikring er at det foreligger rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrådt reglene om tilleggsskatt. Selve tvangselementet må således ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep mot skattepliktige sett ut i fra sakens art og forholdene for øvrig.

Den som rammes av bevissikringen skal videre ha de samme rettsikkerhetsgarantiene som når politiet foretar beslag etter straffeprosessloven.

Skattemyndighetene må gå rettens vei for å kunne gjennomføre bevissikring med tvang, ved at begjæring om bevissikring fremsettes for retten.  Ved selve gjennomføringen skal representanter fra Skatteetaten lese opp beslutningen for den skattepliktige. Skattemyndighetene skal fortsatt kunne kreve bistand fra politiet.

Man kan ha forståelse for at skattemyndighetene ønsker et mer effektivt hjelpemiddel i kampen mot «svart» arbeid. Men spørsmålet som nok kommer til å bli en del av budsjettforhandlingene er hvor langt man skal være villig til å fortrenge rettsikkerheten til den skattepliktige i kampen mot «svart» arbeid. I motsetning til politiet, vil ikke skattemyndighetene være bundet til de straffeprosessuelle reglene ved bevissikringen slik forslaget er utformet i dag.

Om forslaget går igjennom vil ikrafttredelse være fra 1. juli 2019.

Skjult observasjon

Det er også lagt ned forslag om at Skatteetaten skal kunne foreta skjult observasjon i arbeidet med skattesaker. Med «skjult observasjon» menes at Skatteetaten, uten å gi seg til kjenne, skal kunne observerer bestemte personer, grupper av person eller bestemte steder, når det foreligger mistanke om at det er eller vil bli begått skatteunndragelser. Skjult observasjon er således nokså likt det vi i strafferetten tenker på som spaning.

Det er ikke foreslått egen lovbestemmelse knyttet til skjult observasjon. Departementet som har utredet adgangen til skjult observasjon er av den oppfatning at dagens bestemmelse i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, i stor nok grad setter grenser for hvilke observasjonen Skatteetaten kan foreta. Dette er bestemmelser som tar sikte på å verne retten til privatliv. Det åpnes opp for at det kan gis retningslinjer for hva som vil være å anse som lovlig skjult observasjon etter dagens bestemmelser.

Selv om det ikke er foreslått nye regler som kan gi skattemyndighetene større adgang til skjult observasjon, er det interessant å merke seg at Departementet i stor grad likestiller skattemyndighetenes adgang til skjult observasjon med politiets adgang til spaning i etterforskningsøyemed. Hvorvidt dette er å trekke det for langt vil høstens budsjettforhandlinger kanskje gi en indikasjon på.

Endring i reglene om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til andre offentlig myndigheter

Slik lovverket er bygget opp i dag, kan det være nokså tungvint å avklare skatte- og tollmyndighetens adgang til å gi fra seg taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige etater.

For å kunne bekjempe svart virksomhet og arbeidslivskriminalitet på en mer effektiv måte, er det foreslått å lovfeste når skattemyndighetene kan gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige etater. Denne bestemmelsen vil bli utfylt med en egen forskrift som angir hvilke momenter det skal legges vekt på ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig. I tillegg vil det bli tatt inn helt konkrete oppramsing av praktisk viktig utleveringstilfeller.

I tillegg er det lagt foreslått å gi skatte- og tollmyndighetene utvidet adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. 

Opplysningsplikt for formidlingsselskap mv.

Det er foreslått å innføre en generell opplysningsplikt for digitale formidlingstjenester. 

Eksempelvis vil dette bety at leverandøren av den populære betalingsplattformen AirBnB ved innføring av forslaget vil bli pålagt å rapportere inn hva den enkelte bruker formidler gjennom tjenesten (typisk korttidsutleie) og hvor mye som er betalt.

I første omgang vil departementet teste ut ordningen ved å begrense plikten til tredjeparter som driver formidling av utleie av fast eiendom (f.eks. AirBnB).

Om forslaget går igjennom vil rapporteringsplikten inntre fra 1. januar 2020. Dette for at både tredjepart og skattemyndighetene skal kunne tilpasse seg den nye rapporteringsordningen.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2019 – oppsummering