Den 6. oktober 2022 la finansminister Vedum frem Regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2023. Dette er de viktigste endringene for vanlige bedrifter.
Endringene vil ha virkning fra og med inntektsåret 2023.
Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2023 – oppsummering
Arbeidsgiveravgift – innføring av et ekstra trinn på lønnsinntekter over NOK 750 000
Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over NOK 750 000. Den ekstra arbeidsgiveravgiften vil gjelde lønn i alle soner.
Plikten til å betale ekstra arbeidsgiveravgift inntrer når beløpsgrensen overskrides for lønn fra én og samme arbeidsgiver. Når en arbeidstaker tjener NOK 760 000 hos arbeidsgiver nr. 1 og NOK 200 000 hos arbeidsgiver nr. 2, er det altså bare det som overstiger NOK 750 000 hos arbeidsgiver nr. 1 som skal belastes med ekstra arbeidsgiveravgift. Dette kan føre til tilpasninger og skattemyndighetene vil kunne bruke gjennomskjæringsregler ved bevisste omgåelser.
Ettersom bedriftene vil ha fradrag for arbeidsgiveravgiften er den effektive ekstra kostnaden ca. 4% når bedriften er i skatteposisjon.
Grenseoverskridende omorganiseringer
Etter skatteloven kan enkelte former for grenseoverskridende omorganiseringer på nærmere vilkår gjennomføres uten beskatning. Det gjelder aksjebytte der et norsk selskap er part, det gjelder fusjon, fisjon og aksjebytte mellom utenlandske selskap, og det gjelder fusjon og fisjon der et norsk selskap er overtakende part. Det er et vilkår for skattefritak at transaksjonen gjennomføres «i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det [overdragende/ overtakende] selskap er hjemmehørende». Vilkåret innebærer at transaksjonen må gjennomføres med skattemessig kontinuitet i utlandet
Tilleggsvilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet er uten betydning for det norske skattefundamentet, men pålegger like fullt skattepliktige og Skatteetaten å sette seg inn i andre staters rett. Dette har vist seg å være svært ressurskrevende i mange tilfeller. Departementet foreslår nå at vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet fjernes.
Tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket
Etter realisasjonsprinsippet skal en fordel som er innvunnet ved overføring fra andre, tas til inntekt det året da skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen.
Skattepraksis har i konkrete typetilfeller åpnet for unntak fra denne hovedregelen ved tidfesting av enkelte tilskudd/omstillingsbidrag og erstatninger i jordbruket. Det har dreid seg om ulike ordninger knyttet til produksjon av kjøtt, egg, melk mv., der det er blitt godkjent at inntektsføringen av en engangsutbetaling kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år.
Regjeringen foreslår å lovfeste denne praksisen.
Les også: Statsbudsjettet 2023 – oppsummering
Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale!