Brexit i statsbudsjettet 2019

Det er høyst sannsynlig at Storbritannia vil melde seg ut av EU, såkalt Brexit. Men det er uvisst om dette gjøres med eller uten avtale med EU. I statsbudsjettet er det redegjort for Brexit og forholdet til norske skatteregler.

Om Storbritannia melder seg ut av EU

Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av prinsippet om de fire friheter – det vil si fri flyt av personer, tjenester, kapital og varer. Dette innebærer at Norge som den store hovedregel må likebehandle grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og EØS/EUs medlemstater med rene nasjonale aktiviteter.

Således gjelder en rekke gunstige regler ved investeringer etc. i EØS/EU som ikke gjelder tilsvarende i relasjon til tredjestater.

Dersom Storbritannia melder seg ut av EU vil grenseoverskridende aktiviteter mellom Storbritannia og Norge ikke lenger være beskyttet av EØS-avtalen.

Les også: Statsbudsjettet 2020 – oppsummering

Med eller uten utmeldingsavtale

Dersom Storbritannia oppnår en utmeldingsavtale med EU («soft Brexit»), vil det også bli inngått avtale med Norge som innebærer at dagens skatteregler vil fortsette å gjelde - i det miste ut 2020 (eller en senere dato som Storbritannia og EU blir enige om).

Imidlertid, dersom Storbritannia skulle tre ut av EU uten avtale («hard Brexit»), skal de norske skattereglene med EØS-kriterier opphøre å gjelde med umiddelbar virkning.

Norge innfører ensidig overgangsperiode ved hard Brexit

I Statsbudsjettet varsles det om at ved hard Brexit vil Norge vurdere å innføre en ensidig overgangsperiode ut 2019. Dette vil innebære at nær sagt alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse ovenfor Storbritannia ut året.

For norske selskapsaksjonærer vil dette innebære at utbytte og gevinster er beskyttet av fritaksmetoden ut året. Baksiden av medaljen er at tap realisert før nyttår ikke gis fradragsrett. Skattytere som ønsker å innrette seg etter dette bør sørge for å realisere gevinster i britiske selskap før utløpet av året, mens man kan vente med å realisere tap til neste år.

Rederiskatteordningen

På noen punkter er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ikke likebehandle tredjesatser. Dette gjelder blant annet for rederiskatteordningen. Britiskregistrerte skip vil etter Brexit-dagen ikke lenger anses EØS-registrert tonnasje. Slike skip blir således ulovlig eierandel i rederiskatteordningen noe som kan ha stor betydning for berørte rederier.

Viktig å tenke på ved Brexit

Brexit vil på en eller annen måte berøre alle norske bedrifter som har forretningsrelasjoner, investeringer, virksomhet, ansatte etc. i Storbritannia.

Vi minner om at Brexit må vurderes opp mot regler som for eksempel:

  • Styresammensetning i norske selskap dersom styret i dag har medlemmer bosatt i Storbritannia.
  • Fritaksmetoden ved utbytte eller salg av aksjer i britiske selskap.
  • Exit-beskatning ved eiendeler eller selskaps som flyttes til Storbritannia.
  • NOKUS-beskatning må vurderes dersom Storbritannia kan anses som lavskatteland.
  • Særlige spørsmål vi oppstå for virksomheter knyttet til finans- og forsikringsvirksomhet.
  • Britiske virksomheter som har avgiftspliktig handle i Norge må registrere seg via norsk MVA-representant.
  • Nordmenn bosatt i Storbritannia bør undersøke om de kvalifiserer til å søke britisk statsborgerskap med sikte på å kunne forbli boende der. Norge har forberedt endring i statsborgerskapsloven som vil gjøre det mulig å beholde det norske statsborgerskapet selv om man søker om å bli statsborger av en annen stat.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2020 – oppsummering