Eiendomsskatt i statsbudsjettet 2019

Det er den enkelte kommune som avgjør om det skal utskrives eiendomsskatt og av landets 422 kommuner har 370 kommuner nå innført slik skatt. Statsbudsjettet inneholder tre forslag som tar sikte på å redusere eiendomsskatten og samtidig forenkle verdsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget.

Les også: Statsbudsjettet 2019 – oppsummering

Nedjustering av maksimale eiendomsskattesats

Gjeldende rett

Det første året det skrives ut eiendomsskatt i en kommune, skal skattesatsen være minimum 2 promille. Skattesatsen kan økes med inntil 2 promille hvert år inntil man når dagens maksimale sats på 7 promille.

Forslag til endring – maksimalsats på 5 promille og saktere opptrapping

Fra og med 2019 er maksimal skattesats det første året redusert til 1 promille, og kan økes med 1 promille frem til den maksimale satsen på 7 promille. Dette gjelder for alle typer eiendom.

Regjeringen forslår videre å senke dagens maksimale skattesats fra 7 promille til 5 promille fra 2020.

Endring i verdsettelsesmetode og obligatorisk reduksjonsfaktor

Gjeldene rett – taksering

Hovedregelen etter gjeldende rett er at eiendommer skal verdsettes ved takst til objektiv markedsverdi. Videre må det foretas retaksering av eiendommene hvert tiende år. Det er kommunene som har ansvar for taksering og retaksering.

Fra eiendomsskatteåret 2014 ble det innført en alternativ verdsettelsesmetode. Dette innebar at kommunene kunne vedta å taksere boliger ved bruk av formuesskattegrunnlag i stedet for ved egen taksering.

For å gi en buffer mot at takstene overstiger faktisk markedsverdi ble det samtidig gjort obligatorisk å trekke i fra en reduksjonsfaktor på minst 20 % dersom den alternative metoden ble benyttet.

Eksempel:

Kommunen velger å benytte formueskattegrunnlaget i stedet for egne eiendomsskattetakster. Gjennom formueskattegrunnlaget verdsettes eiendommen til kr. 3 millioner som skal gjenspeile en objektiv markedsverdi. Fordi det er formuesskattegrunnlaget som benyttes blir taksten redusert med 20% til kr. 2,4 millioner.

Forslag til endring – vekk med takseringen

For å oppnå en mer enhetlig behandling av eiendomskattetakseringen på tvers av kommunene foreslås det at dagens frivillige ordning med verdsettelse baserte på formuesgrunnlag gjøres obligatorisk for samtlige kommuner.

Ved å gå vekk fra taksering og i stedet benytte seg av formuesgrunnlaget, vil kommunene kunne utnytte eksisterende og lett tilgjengelig informasjon fra Skatteetaten og spare utgifter til taksering.

I tillegg innebærer forslaget at skattegrunnlagene vil bli oppdaterte årlig og i tråd med utvikling i boligprisene.

Som følge av at det vil bli obligatorisk å benytte formuesgrunnlaget til å verdsette boligen, vil det også bli obligatorisk å gi en reduksjonsfaktor ved verdsettingen. Forslaget er at reduksjonsfaktoren økes fra 20 prosent til 30 prosent. Kommunene står fortsatt fritt til å sette en høyere faktor om ønskelig.

Det er forslått at endringene skal tre i kraft fra og med 2020 slik at kommunene kan tilpasse sine budsjetter.

Fortsatt taksering for fritidseiendommer

Per i dag finnes ikke ensartede metoder for å anslå markedsverdien for den enkelte fritidseiendom slik det er for boliger. Kommunene vil derfor fortsatt verdsette fritidseiendommer etter taksering. Likevel slik at fritidseiendommene også får nyte godt av en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent.

Overgangsregler

Det er ikke ønskelig at kommuner som nylig har retaksert boliger og fritidseiendommer skal bruke ressurser på å innføre et nytt verdsettingssystem kort tid etter retakseringen. Derfor er det gitt forslag om å gi en overgangsregel slik at kommuner som har foretatt taksering i 2013 eller senere kan benytte denne taksten til og med skatteåret 2023.

Den obligatoriske reduksjonsfaktoren på 30 prosent vil også gjelde for de kommuner som benytter seg av overgangsregelen. Likevel slik at kommuner med allerede høyere reduksjonsfaktor får videreført denne. 

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2019 – oppsummering