Formuesskatt.jpg

Problemet med formuesskatten er at den påløper selv om du ikke har hatt inntekt. De som gjør debatten om formuesskatt til en diskusjon om klassesamfunn og politisk ideologi har misforstått.

Debatten er usaklig

Det er valg i høst, og formuesskatten blir debattert. Det er bra! Men det er ikke bra at debatten lider av mangel på saklige argumenter, og preges av at målet er å vinne velgere.

Partier som vil beholde formuesskatten gjør det til en diskusjon om klassesamfunn og politisk ideologi, og mener de vinner velgere på det. Partier som er mot formuesskatten tør ikke ta skrittet helt ut, fordi de frykter at formuesskatten ikke er en sikker vinnersak i kampen om velgere.

I et demokrati aksepterer vi selvfølgelig at ulike mennesker har ulikt syn på ulike saker. Det er en kjerneverdi i vår samfunnsordning. Men det må nesten være en forutsetning at debatten er noenlunde saklig, og baseres på et så riktig og komplett faktum som mulig. Det bør alle politiske partier bidra til.

Formuesskattens begrunnelse

I NOU 2014:13 , som er resultatet av Scheel-utvalgets arbeid, og som ligger til grunn for de skattereglene vi har i dag, er det angitt fire punkter som begrunnelse for formuesskatten. 

«Fra et effektivitetssynspunkt kan følgende forhold tale for å ha en egen skatt på formue:

  1. Siden formuesskatten påløper uavhengig av realisasjon eller omsetning av formuesobjektene, vil ikke skattyter opparbeide seg skattekreditter ved å utsette realisasjonstidspunktet. Formuesskatten skiller seg her fra skatter på realiserte kapitalinntekter.
  2. Formuesskatten vil, avhengig av grunnlaget, kunne fange opp kapitalinntekter som av ulike grunner ikke beskattes. I dagens skattesystem gjelder det for eksempel verdien av eget konsum av formuesobjekter, som bil og bolig. Mens bolig delvis inngår i formuesskattegrunnlaget, er avkastning av egen bolig fritatt for inntektsskatt. Det er mulig å beskatte eget konsum av formuesgoder i inntektsbeskatningen (slik man også gjorde i Norge med fordelsbeskatningen av egen bolig), men det er mindre vanlig.
  3. Formuesskatten kan ses som en skatt på avkastningspotensialet til formuen. Slik sett gir formuesskatten et motiv til å sikre høy avkastning.
  4. Formuesskatt kan tjene kontrollhensyn ved inntektsbeskatningen i de tilfeller hvor inntekten unndras beskatning.» 

Skatt etter evne

Punkt en og tre er jo selve problemet med formuesskatten. Problemet er at skatt på formue påløper selv om du ikke har hatt inntekt. Det bryter med et grunnleggende prinsipp om skatt etter evne, og oppleves som både urimelig og urettferdig for dem som skal betale denne skatten.

Dessuten er «skatt på avkastningspotensialet» uklokt. Det er ikke smart å beskatte noen for inntekter man ikke har hatt. Det fratar bedriftene evnen til å investere i nye løsninger, og er urimelig i tider hvor oljepriser og nedgangstider gjør det vanskelig å realisere «avkastningspotensialet». Skatt på inntekt forstår vi, men skatt på formue forstår vi ikke.

Skatt på formue eller skatt på inntekt?

Skatt på inntekt har en konjunkturdempende effekt, ved at man betaler mye skatt i gode tider og mindre skatt i dårligere tider. Staten tar en del av gevinsten når du har gevinst, og en del av tapet når du har tap. Det er smart, og derfor er inntektsskatt mye bedre en formuesskatt.

Punkt fire nesten uforståelig. Man kan ikke begrunne formuesskatten med at noen kan unndra inntektsskatt. Da må man heller effektivisere kontrollen, og gjøre noe med reglene som så lett kan omgås.

Dessuten er det ikke nødvendig å ha formuesskatt for å oppnå det kontrollhensynet forarbeidene viser til. Det ville være tilstrekkelig bare å oppgi formuen, uten å betale skatt av den. Det er det vi gjør når vi mottar arv eller gave. Arv og gaver er ikke skattepliktig, men vi oppgir det på selvangivelsen for å forklare skatteetaten endringer i formuen.  

Punkt to overbeviser heller ikke. Lempelige regler for beskatning av egen bruk av bil eller bolig forsvarer ikke en skatt som i hovedsak rammer næringsdrivende. Hvis inntektsbeskatning av bolig er et problem så må man gjøre noe med inntektsbeskatningen. Og hvis man skal løse problemet ved hjelp av formueskatten så burde i hvert fall bolig verdsettes til markedsverdi på samme måte som for andre formuesobjekter. 

Hvis det er disse fire punktene som begrunner formuesskatten er det vanskelig å forstå hvordan politikerne tør å overse innvendingene fra dem som faktisk har skoene på, og erfarer hvordan formuesskatten virker i praksis (ekstern lenke).

Les også: Formuesskatten - urettferdig for eiendomsbesittere!

Hvorfor formuesskatten må bort

Argumentene mot formuesskatten er stort sett tre.

  1. Formuesskatten tapper bedriftene for likviditet også i tider hvor lønnsomheten er svak eller i perioder hvor behovet for investeringer stort.
  2. Skatt på formue er en særnorsk beskatningsform nesten ingen andre land har. Formueskatten favoriserer derfor bedrifter med utenlandske eiere, og svekker konkurransekraften for norskeide bedrifter.
  3. Reglene vi har i dag er tilfeldige og urettferdige. Det er store forskjeller i verdsettelsen av ulike former for formue. Eiendom verdsettes annerledes enn immaterielle eiendeler. Børsnoterte selskaper annerledes enn ikke børsnoterte selskaper. Varer annerledes enn driftsmidler. Egen bolig annerledes enn utleiet bolig. Systemet er rett og slett så dårlig at det ikke går an å forsvare og videreføre dagens regler.  

«Norge er et av få land i verden som fortsatt har skatt på formue, og det må jo være mulig at de som forsvarer denne ganske særnorske beskatningsformen kan forklare hvorfor de synes formuesskatt er lurt, når nesten ingen andre på kloden synes det?»

Norsk næringsliv, som lider under formueskatten, fortjener det. Vi fortjener at rammebetingelsene for å drive virksomheter i Norge oppfattes som tilpasset, rimelige og rettferdige. Og vi fortjener at begge sider i debatten må være villig til å diskutere hvordan skatt på formue virker på verdiskaping i private bedrifter, og hvordan man kan erstatte formuesskatten med andre inntekter for Staten. 

 

 Last ned gratis guide Valg av foretaksform og organisering av virksomhet