Formuesskatt og eiendomsskatt i statsbudsjettet 2020

Regjeringen har ønsket å fjerne formuesskatten helt, men har ikke flertallet i Stortinget med seg. Det kom derfor som ingen overraskelse at formuesskatten også for 2020 vil bestå.

Som tidligere varslet foreslås det nå endringer i den gunstige verdsettelsesregelen for nystiftede aksjeselskap. Det er også foreslått visse endringer knyttet til hvilket verdsettelsestidspunkt som skal gjelde for aksjer i selskaper som har vært involvert i enkelte typer fusjoner. I tillegg ønsker regjeringen å rette opp en skjevhet ved formuesverdsettelsen av næringseiendom.

Les også: Statsbudsjettet 2020 – oppsummering 

Verdsettelse av nystiftede aksjeselskap

Etter hovedregelen skal aksjer i ikke-børsnoterte selskaper verdsettes til 75% av selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i inntektsåret.

For nystiftede ikke-børsnoterte selskaper har vi frem til nå hatt en særregel for verdsettelsen av aksjene i stiftelsesåret. Særregelen medfører at aksjene for et nystiftet ikke-børsnotert aksjeselskap verdsettes til 75% av aksjenes pålydende og overkurs pr. 31.12 i stiftelsesåret. Dette kan gi unaturlig lav verdsettelse for det nystiftede selskapet, og etter regjeringens syn gir dette uønskede tilpasningsmuligheter.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskap.

Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi.

Det er forslått at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Endring av verdsettelsestidspunktet i visse fusjonstilfeller

De forenklede fusjonsreglene i aksjeloven ble med virkning fra 2007 endret slik at aksjeselskap heleid av den samme aksjonær kunne fusjoneres etter de forenklede reglene.

En forenklet fusjon gjennomføres uten noen formell kapitalforhøyelse i det overtakende selskapet, slik at verdsettelsestidspunktet i utgangspunktet skal følge hovedregelen, det vil si 1. januar i inntektsåret. Ved en ordinær kapitalforhøyelse ville verdsettelsestidspunktet ha blitt skjøvet frem til 1. januar i skattefastsettingsåret.

Ved bruk av aksjelovens forenklede regler gis det dermed rom for tilpasninger ved at verdiøkningen som skjer ved fusjonen ikke fanges opp i det året fusjonen gjennomføres. Dette gir videre rom for at verdier kan unntas fra grunnlaget for formueskatten gjennom selskapsrettslige disposisjoner.

Tilsvarende problematikk oppstår ved en omvendt mor-datterfusjon. Selskapsrettslig anses dette som en ordinær opptaksfusjon. En slik fusjon innebærer at morselskapet fusjoneres inn i datterselskapet. I et slikt tilfelle kan det overtakende selskapet (datterselskapet) bruke egne aksjer ervervet ved fusjonen som vederlagsaksjer. Dermed er det ikke nødvendig med en kapitalforhøyelse i det overtakende selskapet.

Skattedirektoratet avsa en prinsipputtalelse i 2006 (Utv. 2006 s. 1246) som la til grunn at verdsettelsestidspunktet skulle forskyves til 1. januar i skattefastsettingsåret ved omvendte mor-datterfusjoner. Dette har også blitt lagt til grunn i senere praksis.

Regjeringen foreslår å endre skatteloven § 4-13 slik at denne forskyver verdsettelsestidspunktet for mor-datterfusjon og fusjoner av aksjeselskap heleid av samme personlige aksjonær til 1. januar i skattefastsettingsåret. Dette vil også lovfeste den allerede gjeldende praksis som gjelder for mor-datterfusjoner, noe som sikrer en klarere og mer forutsigbar rettstilstand for skatteyterne og skattemyndighetene.

Det er foreslått at endringene tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Endring i verdsettelsen av næringseiendom

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er ikke formuesskattepliktige. Verdien av ikke-børsnoterte aksjer er imidlertid skattepliktig formue for personlige aksjonærer.  Aksjene verdsettes til 75% av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.

Næringseiendom kan verdsettes på to måter. I utgangspunktet legges 75% av en beregnet utleieverdi til grunn. Dette kan imidlertid gi en upresis verdi.  Da kan skattyter kreve verdien nedsatt til 90% av den dokumenterte omsetningsverdien. Dette omtales gjerne som en «sikkerhetsventil» mot upresise verdsettelser.

Skatteloven fastslår i dag at ved beregningen av et aksjeselskaps skattemessige formuesverdi «medregnes eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel». Likevel slik at departementet har uttalt at man ved bruk av «sikkerhetsventilen» ikke skal legge til grunn full verdi av næringseiendommen, men la den reduserte verdien stå.

Departementets uttalelse har åpnet for at næringseiendom eid indirekte gjennom ikke-børsnoterte selskap kan oppnå redusert verdsettelse i to ledd om næringseiendommen er verdsatt ved bruk av «sikkerhetsventilen».  Først ved at «sikkerhetsventilen» gir en verdsettelsesrabatt, så ved at aksjonæren får 25% rabatt på sine aksjer. Denne dobbel-rabatten oppnår man ikke om man eier næringseiendom direkte, noe som skaper en utilsiktet skjevhet.

For å bøte på denne skjevheten foreslår regjeringen at det også ved bruk av «sikkerhetsventilen» skal legges til grunn 100% av den dokumentere omsetningsverdien ved beregning av selskapet skattemessige formuesverdi eller nettoformue.

Det er foreslått at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2020 – oppsummering