Formuesskatt i statsbudsjettet 2021

Skattelempe for arbeidende kapital og skattesmell for fritidsboliger. 

Den 7. oktober la Regjeringen frem flere endringsforslag innenfor skatt- og avgiftsområdet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Her er de viktigste endringsforslagene relatert til formuesskatten.

Regjeringens uttalte ønske er å styrke privat sektor og investering i norske arbeidsplasser, og mener at redusert formueskatt bidrar til dette. Derfor foreslås det ytterligere reduksjon i formuesskatten for 2021 for såkalt «arbeidende kapital». Samtidig foreslås regler som vil gi økt formuesskatt for fritidsboliger og kostbare boliger.

Les også: Statsbudsjettet 2021 – oppsummering

Økt verdsettelsesrabatt på arbeidende kapital

«Arbeidende kapital» omfatter aksjer og driftsmidler med videre, herunder næringseiendom, samt tilhørende gjeld. I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital. I 2020 er denne rabatten 35%.

Rabatten er foreslått økt til 45% fra og med 2021.

Forenklede verdsettelsesregler for bolig og næringseiendom

Det blir enklere å benytte seg av sikkerhetsventilen

Formuesverdien av boligeiendom settes i utgangspunktet til 25% og 90% av en beregnet omsetningsverdi for henholdsvis primærbolig og sekundærbolig. Primærbolig vil i de fleste tilfeller være skattyters egen bolig, mens øvrige boliger anses som sekundære.

Formuesverdien av næringseiendom settes i utgangspunktet til 65% av en beregnet utleieverdi. For ikke-utleid næringseiendom settes den beregnede utleieverdien etter en egen utregningsregel hvor det blant annet legges til grunn en sjablongberegnet kvadratmeterleie.

Beregningsmetoden for bolig og næringseiendom kan i enkelte tilfeller gi urimelige høye resulter. For å motvirke dette finnes det en egen «sikkerhetsventil» i lovverket. Denne gjør det i enkelte tilfeller mulig for eierne av bolig og næringseiendom å få nedsatt den beregnede verdien til en lavere dokumentert verdi.

Sikkerhetsventilen har i dag en terskel for å kunne benyttes. Den kan kun benyttes om avviket mellom dokumentert verdi og beregnet verdi er stort nok.

Dette er relativt kompliserte regler, som det er vanskelig for den enkelte skattyter å forstå og bruke. Regjeringen har derfor foreslått å fjerne terskelen ved bruk av sikkerhetsventilen.

Skattyter vil da i praksis kunne velge den laveste verdien av dokumentert omsetningsverdi og henholdsvis beregnet omsetningsverdi for boligeiendom eller beregnet utleieverdi for næringseiendom.

Verdsettelsesrabattene blir like

Slik reglene er i dag vil det ved bruk av dokumentert verdi oppstå en urimelig forskjell i verdsetteselsrabatten. Denne forskjellen er en utilsiktet og regjeringen ønsker nå å rette opp ved å gi lik verdsettelsesrabatt uavhengig av valgt verdsettelsesmetode.

Forenklede dokumentasjonskrav for næringseiendom

Om skattyter velger å benytte seg av sikkerhetsventilen, ved å dokumentere omsetningsverdien ved utleie av sin næringseiendom, har han i utgangspunktet krav på nedsettelse kun for ett år. Slik reglene er i dag må derfor skattyter for hvert eneste år sende inn dokumentasjon om han benytter seg av sikkerhetsventilen.

Regjeringen foreslår nå at den fremlagte dokumentasjonen kan få virkning både for det aktuelle og de fire påfølgende inntektsårene. Dette vil begrense dokumentasjonsbyrden betraktelig for skattytere som krever endring etter sikkerhetsventilen.

Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi

En primærbolig har etter dagens regler en verdsettelsesrabatt på 75%. Dette uavhengig av boligens verdi.

Regjeringen ønsker nå at boliger med en omsetningsverdi som overstiger 15 millioner kroner skal få redusert sin verdsettelsesrabatt. Forslaget innebærer at det for verdien som overstiger 15 millioner kroner kun skal gis 50% verdsettelsesrabatt.

Forslaget er ment å stimulere til at flere velger å investere i næringsvirksomhet i stedet for i dyre boliger.

Økt verdsettelse av fritidsboliger

Ved første gangs verdsetting skal formuesverdien av fritidseiendommen settes til maksimalt 30% av eiendommens markedsverdi, eventuelt til 30% av byggekostnadene, inkludert tomt for et nybygg.

Fritidsboliger omfattes ikke av det særskilte verdsettelsessystemet for boligeiendom som tar høyde for årlig utvikling av markedsverdien.

Dette har over tid skapt et unaturlig gap mellom formuesverdien på fritidsboliger og den faktiske utviklingen i markedsverdien.

Dette gapet ønsker regjeringen nå å tette ved å innføre en økt verdsettelse av fritidsboliger. I stedet for at fritidsboligen skal verdsettes til 30%, skal de etter forslaget verdsettes til 50%.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2021 – oppsummering