Støre-regjeringens forslag statsbudsjett for 2022 - Formuesskatt

Oppdatert 30.11.2021: Den 8. november 2021 la regjeringen Støre frem en tilleggsproposisjon til forslag til statsbudsjett for 2022 som opprinnelig var lagt frem av den avgåtte regjeringen Solberg. I tilleggsproposisjonen legges det frem nye forslag samtidig som flere av Solberg-regjeringens forslag trekkes. I budsjettforliket med SV skjerpes formuesskatten.

Av Hurdalsplattformen fremgår at Støre-regjeringens målsetning blant annet er at skattesystemet skal bidra sterkere til sosial omfordeling. Dette gjenspeiles i de viktigste endringsforslagene innen formuesskatten:

Formueskattesatsen og bunnfradraget

Formuesskattesatsen økes fra 0,85% til 0,95 %.

Skattesatsen blir 1,1 % på formue over NOK 20 000 000.

Samtidig foreslås å øke bunnfradraget fra NOK 1 500 000 til NOK 1 700 000. For ektefelleerer dette en økning fra NOK 3 000 000 til NOK 3 400 000

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2022– oppsummering

Fastsettelse av skattepliktig formue

Aksjer og annen arbeidede kapital

Solberg-regjeringen innførte verdsettelsesrabatter ved fastsetting av skattepliktig formue for arbeidende kapital. Således verdsettes aksjer, næringseiendom og andre driftsmidler til 55 % i 2021.

Støre-regjeringen ønsker å reversere dette og foreslår å øke verdsettelsen til 65 % i 2022.

Primærbolig

Etter dagens regler verdsettes en primærbolig til 25 % av beregnet omsetningsverdi. Dette gjelder uavhengig av boligens verdi.

Det foreslås å doble verdsettelsen av primærboliger til 50 % for den delen av markedsverdien som overstiger NOK 10 000 000.

Sekundærbolig

For sekundærbolig, herunder utleiebolig og feriebolig regulert til helårsbolig, er forslaget at man neste år skal betale formuesskatt av 95 % omsetningsverdien, mot 90 % i 2021.

Fritidseiendom

Formuesverdien av fritidseiendom skal per i dag maksimalt utgjøre 30 % av eiendommens omsetningsverdi. Regjeringens forslag, som innebærer at man går bort fra denne fastsettelsen, er at formuesverdien av fritidsboliger i 2022 skal oppjusteres med 25 % fra den verdien som ble benyttet i 2021.

Fiskeri- og oppdrettstillatelser

Fiskeri- og oppdrettstillatelser som ikke er tidsbegrensede, er som hovedregel å anse som selvstendige formuesobjekter som skal inngå i formueskattegrunnlaget.

I praksis har imidlertid fiskeri- og oppdrettstillatelser som ble gitt før 1. januar 1998 blitt holdt utenom formuesbeskatningen.

Regjeringen ønsker ikke å opprettholde denne forskjellsbehandlingen som favoriserer eldre tillatelser fremfor nye. Praksisen foreslås derfor opphevet, slik at alle fiskeri- og oppdrettstillatelser behandles likt i relasjon til formuesbeskatningen.

Samtidig presiseres det at oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi etter hovedregelen for formuesbeskatning. Det vil bli gitt nærmere retningslinjer som skal gjøre det enklere å foreta en verdifastsetting.

Hold deg oppdatert!

Den 16. november 2021 gjennomgikk vi endringene i webinaret «Støre-regjeringens skatteforslag for 2022».

Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne i dag for en uforpliktende samtale!