Formueskatt_eiendom-368026-edited.jpg

Det er ikke rettferdig at ulike typer formuesobjekter har veldig ulik verdsettelse ved formuesbeskatningen. Formuesverdiene på fast eiendom, andre enn egen bolig, har de siste årene økt opp mot full markedsverdi

Belastende skatt

Mange eiendomsbesittere opplever nå formuesskatten som en stor belastning.

Formuesskatten er en skatt på de personlige eierne, og der hvor eiendommene er eiet i et selskap, må eierne ta ut utbytte for å kunne betale formuesskatten.

Utbytte er skattepliktig, slik at man må ta ut nesten en halv gang så mye utbytte som man trenger for å betale formuesskatten. Det blir altså mye skatt å betale, og det helt uavhengig av hva du har tjent i løpet av året.

Forskjellsbehandling

Samtidig vil eierne i et teknologiselskap, der verdiene består av immaterielle rettigheter, egenutviklet teknologi og/ eller goodwill, ikke betale formuesskatt av slike verdier. De reelle verdiene i markedet kan være det samme som for fast eiendom, men grunnlaget for formuesskatten - og således også selve formuesskatten - er veldig mye lavere.  Disse eierne slipper å ta ut utbytte, og betale skatt på utbytte, for å finansiere formuesskatten.

Inntil teknologibedriften velger å gå på børs! Da skal formuesverdien av aksjene i det samme selskapet verdsettes til børskurs. Aksjene har altså helt forskjellig formuesverdi avhengig av om selskapet er på børs eller ikke. Da behandles ikke like tilfeller likt.

For begge bransjer er det bare norske eiere som betaler formuesskatt. Konkurrenten, som eier naboeiendommen din, og har utenlandske eiere, betaler ikke formuesskatt. Samme eiendom beskattes altså ulikt avhengig av hvem som eier den.

Din egen bolig verdsettes ved formuesligningen til 30 % av markedsverdi, men samme eiendom benyttet til utleie verdsettes til 90 % av markedsverdi. Samme eiendom beskattes dermed ulikt avhengig av hvordan den brukes.

Rammer tilfeldig

Poenget er at formuesskatten rammer tilfeldig, og like tilfeller behandles ikke likt. Likebehandling er et grunnleggende prinsipp i norsk rettspleie. Det er hensynet til likebehandling som gjør at tidligere dommer er retningsgivende for senere dommer, at forvaltningspraksis er bindende for senere saker og at kjønn, religion og hudfarge ikke har betydning for dine rettigheter. Og særlig på det offentligrettslige området, som skatt er en del av, er det et helt grunnleggende krav om saklighet og likebehandling i det offentliges myndighetsutøvelse.

Kravet til likebehandling er så innarbeidet i vår rettspleie at vi må ha lov å si at likebehandling er et prinsipp med samme trinnhøyde som Grunnloven.

Det er ikke vanskelig å finne flere eksempler enn de ovenfor på at formuesskatten er tilfeldig, og at like tilfeller slett ikke behandles likt. Kan formuesskatten da være lovlig? Svaret er antagelig ja? Formuesskatten er lovlig fordi Stortinget gir de lovene Stortinget vil, selv om det betyr at like tilfeller ikke behandles likt.

Demotiverende for skattemoralen

Men er det lurt at Stortinget gir lover som oppfattes som urettferdige, urimelige og demotiverende? De fleste av oss ønsker - i en eller annen utstrekning - å ta vare på vår felles velferd, og aksepterer at det betyr at vi må betale skatt. Men vår skattemoral er avhengig av at vi mener at vi betaler en rimelig og rettferdig skatt.

Et skattesystem som oppleves som urettferdig undergraver skattemoralen og effektiviteten i skattesystemet ellers. Stortinget bør derfor unngå å gi lover som oppfattes som urimelige og urettferdige.

Skatt uten evne

Skatt etter evne er et grunnleggende prinsipp - tror jeg - i alle skattesystem, og noe de fleste forstår. Vi har stort sett ikke problemer med å akseptere at vi skal betale skatt av inntekt. Problemet med skatt på formue er at det er skatt på formue.

Formuen gir ikke skatteevne hvis den ikke finnes i kontanter, og det gjør den bare for de færreste.

Formuen må altså omsettes i penger, enten løpende avkastning ved forvaltning eller et pengeoppgjør ved salg. Da har vi en inntekt, vi har evne til å betale skatt, skatten heter da inntektsskatt, og det aksepterer vi. Det er formuesskatt, skatt uten evne, vi ikke aksepterer.

Formuesskatten må bort

Norsk næringsliv, som lider under formuesskatten, fortjener bedre. Vi fortjener at rammebetingelsene for å drive virksomheter i Norge oppfattes som tilpasset, rimelige og rettferdige. Og vi fortjener at den særnorske formuesskatten blir grundig debattert.

Begge sider i debatten må være villig til å diskutere hvordan skatt på formue faktisk virker på verdiskaping i private bedrifter, og hvordan man kan erstatte formuesskatten med andre inntekter for Staten.

La oss håpe at debatten kan føres på grunnlag av et opplyst faktum, og saklige argumenter, og la oss unngå at jakten på velgere blir viktigere enn sak. Formuesskatten må bort, og det bør alle politiske partier bidra til å forklare sine velgere.

 

Eier du eiendom? Her er en oversikt over tilpasninger du bør gjøre i leiekontrakten ved utleie til forskjellige typer virksomhet. 

Last ned gratis guide Utleie av næringseiendommer