Den 1. januar 2021 trådte forretningshemmelighetsloven i kraft. Denne loven styrket vernet, og det er i dag enklere å håndheve rettighetene enn for bare noen år siden. Forretningshemmeligheter var vernet også før dette, men reglene var spredt rundt i forskjellige lover og var vanskelige å håndheve. Forretningshemmelighetsloven styrket vernet og gjorde det enklere å håndheve rettighetene.
Forretningshemmeligheter eller «knowhow» er – som navnet tilsier – opplysninger som bør holdes hemmelige. Det blir vanligvis betegnet som en samling opplysninger (tekniske detaljer, kunnskaper og erfaringer) som samlet kan være avgjørende for bedriftens konkurranseevne i markedet, men som hver for seg kan virke ubetydelige. Dette kan for eksempel være forretningsstrategi, omsetningstall, kundelister mv., altså opplysninger du ikke vil skal havne i fanget på dine konkurrenter.
Forretningshemmeligheter er i forretningshemmelighetsloven definert som opplysninger som:
Alminnelige erfaringer og ferdigheter som f. eks en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold, vil imidlertid ikke utgjøre forretningshemmeligheter. Det kreves altså noe mer – opplysningene må ha vært utilgjengelige og ukjent for allmennheten.
Forretningshemmeligheter representerer immaterielle verdier i virksomheten. I likhet med andre immaterielle rettigheter som for eksempel patenter og varemerker, har det ingen fysisk substans. Likevel kan det representere store økonomiske verdier – ofte større enn fysiske verdier (som bygninger, maskiner mv.). Det er derfor viktig at bedrifter har et bevisst forhold til hva som utgjør forretningshemmeligheter i virksomheten, samt hvordan de sikres og forvaltes.
Les også: Varemerkeregistrering – husk å beskytte varemerket ditt!
Forretningshemmelighetsloven beskytter mot og forbyr såkalt «inngrep» i forretningshemmelighetene. Slike inngrep kan for eksempel være at uvedkommende skaffer seg tilgang til hemmelige opplysninger ved fysiske eller digitale innbrudd, eller ved at man uberettiget bruker/formidler opplysningene til uvedkommende.
Gjennom forretningshemmelighetsloven, kan rettighetshaveren stanse videre inngrep i forretningshemmelighetene, men også kreve vederlag eller erstatning for inngrepet som er gjort. Her er det altså ikke bare det eventuelle økonomiske tapet som kan bli kompensert. I tillegg kan man nemlig kreve:
Vernet gjennom forretningshemmelighetsloven kan ikke brukes som en hvilepute. Vernet forutsetter nemlig at man har gjort rimelige tiltak for å holde opplysningene hemmelige. Bedriften bør derfor kartlegge hvilke opplysninger som er hemmelige, samt iverksette tiltak for å holde de hemmelige.
Slike tiltak kan for eksempel være å:
Tilgangsbegrensningen kan for eksempel gjennomføres ved bruk av passordbeskyttelse og totrinnsverifisering.
Taushetsplikten / konfidensialitet bør reguleres både internt gjennom arbeidsavtaler med ansatte og eksternt med samarbeidspartnere, kunder eller andre som skal få tilgang til opplysningene.
For å nyte godt av vernet gjennom forretningshemmelighetsloven, samt forebygge at forretningshemmelighetene kommer i gale hender, bør du med andre ord gjøre aktive tiltak for å holde opplysningene hemmelige.
Vi i Magnus Legal kan bistå dersom du ønsker bistand til å utforme avtaler og klausuler for å beskytte dine forretningshemmeligheter eller dersom din virksomhet er utsatt for et urettmessig inngrep.
Besøk også våre nettsider for selskapsrett og personvern om du vil lese mer om hva vi hjelper bedrifter med.