Oppdatert 27.03.2020: Regjeringen vil foreslå to nye lånetiltak med en samlet ramme på minst 100 milliarder kroner. Tiltakene vil gjøre det lettere for kriserammede norske bedrifter å skaffe seg likviditeten de trenger for å komme seg gjennom den krevende situasjonen de nå står i.

Statlig lånegaranti for nye banklån til små og mellomstore bedrifter

Loven om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter av 24. mars 2020 trer i kraft 27. mars 2020. Staten vil garanterer for 90 pst. av lånebeløpet som finansforetaket innvilger til lånekunden.

Nærmere regler for bruk av ordningen er fastsatt i forskrift til lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter av 27. mars 2020. Forskriften gir bl.a. nærmere regler om hvilke bedrifter som kan motta garanterte lån, hvilke lån som kvalifiserer for garanti og hvordan den samlede garantirammen skal fordeles mellom bankene. Forskriften regulerer også administrative forhold ved ordningen.

Ordningen vil gjøre det mindre risikabelt for finansforetakene å gi lån til bedrifter i en periode, og dermed bidra til at levedyktige bedrifter i norsk næringsliv kan komme seg gjennom krisen.

Det gis en samlet garantiramme på 50 mrd. kroner. Dersom det blir behov for det, vil departementet legge frem forslag om å øke garantirammen. Samlet lån til hver bedrift kan ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 pst. av bedriftens omsetning i 2019, men i særlig begrunnede tilfeller kan det være høyere for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder. Samlet lån til hver bedrift kan etter forslaget uansett ikke utgjøre mer enn 50 mill. kroner.

Garantiordningen utgjør statsstøtte, og den må derfor utformes i tråd med EUs statsstøtteregler og godkjennes av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) før den kan benyttes. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) godkjente ordningen torsdag 26. mars 2020.

Mange virksomheter er større enn de som omfattes av garantiordningen for banklån til små og mellomstore bedrifter, uten at de har tilgang på finansiering i obligasjonsmarkedet. Det jobbes derfor med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen. En utvidelse fastsettes i forskrift, og må godkjennes av ESA før den kan settes i verk. Regjeringen jobber for at dette skal kunne være på plass i løpet av neste uke.

Les også vår oppsummering for bedrifter og ansatte: Korona - hva gjør vi nå?

Gjenoppretter Statens obligasjonsfond

Lov om Statens obligasjonsfond og mandatet for forvaltningen av fondet gjelder fra 27. mars 2020. Folketrygdfondet kan derfor starte investeringene umiddelbart. Obligasjonsfondet etableres med en ramme på 50 milliarder kroner.

Fondet skal bidra til økt likviditet og kapital til obligasjonsmarkedet. Dette skal gjøres gjennom kjøp på markedsmessige vilkår av rentebærende instrumenter utstedt av norske selskap.

Folketrygdfondet beslutter hvilke konkrete obligasjonslån fondet skal investeres i innenfor det mandatet Finansdepartementet har fastsatt. Obligasjonene må være utstedt av selskap med hovedkontor i Norge.

Investeringer i nye kredittobligasjonslån vil skje sammen med andre investorer og på markedsmessige vilkår. Statens obligasjonsfond kan investeres i både første- og annenhåndsmarkedet.

50-100 prosent av obligasjonsfondet skal plasseres i ikke-finansielle selskaper, mens 0-50 prosent kan plasseres i bank og finansieringsforetak. Dette for å sikre at investeringene kommer særlig de ikke-finansielle selskapene til gode.

Det åpnes for at inntil 50 prosent av obligasjonsfondet kan plasseres i obligasjoner utstedt av selskap som er vurdert tilsvarende Standard & Poor’s kredittvurdering BB+ eller lavere (under «investment grade»-klassifisering). Dette for at også selskaper som har fått lavere kredittvurdering som følge av virusutbruddet skal hensyntas. Det kan imidlertid ikke investeres i obligasjoner utstedt av selskap med kredittvurdering tilsvarende Standard & Poor’s kredittvurdering CCC+ eller lavere.

Obligasjonsfondet er et midlertidig tiltak. Etter en oppbyggingsfase skal forvaltningen av fondet gradvis bygges ned. Dette vil skje i takt med at obligasjonene forfaller og ved salg når markedssituasjonen normaliseres. En avvikling av forvaltningen vil kunne skje noen år frem i tid.

Les også: Bedriftens tilgang på likviditet under koronakrisen

I Magnus Legal arbeider vi i grenseland mellom jus og økonomi, kontakt oss gjerne om du ønsker bistand: