Den 6. oktober 2022 la finansminister Vedum frem Regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2023. Dette er de viktigste endringene for bedrifter innen havbruk og kraftproduksjon.
Endringene vil ha virkning fra og med inntektsåret 2023.
Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2023 – oppsummering
Grunnrenteskatt på havbruk
Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk.
Den effektive grunnrenteskattesatsen er foreslått satt til 40 %, som sammen md ordinær selskapsskatt gir en samlet skatt på 62 %.
Begrunnelsen er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon skal sikres en andel av grunnrenten.
For oppdrettsnæringen skal dagens produksjonsavgift kunne trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt.
Grunnrenteskatt på vannkraft
Det foreslås at den eksisterende grunnrenteskattesatsen for vannkraft økes med virkning fra og med inntektsåret 2022 fra 37 % til 45 %. Begrunnelsen Regjeringen gir for økningene er at en større andel av grunnrenten fra vannkraftproduksjonen bør tilfalle fellesskapet enn i dag.
Samlet marginalskatt på vannkraft blir 67 % etter den foreslåtte økningen.
Regjeringen foreslår i tillegg å innføre et høyprisbidrag. Hensikten med høyprisbidraget er omfordele ekstraordinært høye inntekter fra kraftproduksjonen i Sør-Norge. Satsen er foreslått satt til 23 %, og innslagspunktet ved NOK 0,70 per kWh.
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Det foreslås videre å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.
Også her er begrunnelsen at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon skal sikres en andel av grunnrenten.
Forslaget innebærer at grunnrenteskatten innføres som en kontaktstrømskatt på landbasert vindkraft etter modell fra vannkraftbeskatningen.
Grunnrenteskatteplikten er foreslått å gjelde for vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven, altså anlegg som består av flere enn 5 turbiner eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere.
Den effektive skattesatsen er foreslått satt til 40 %, som gir en samlet skatt på 62 %.
Eiendomsskatt for grunnen under kraftlinjer
Kraftlinjer kan være omfattet av eiendomsskatten. I den såkalte «Statnett III-dommen» fra 2021, kom lagmannsretten frem til at også den private grunneiere skal betale eiendomsskatt for grunnen som kraftlinjene står på.
Departementet mener imidlertid at det er lite hensiktsmessig å ilegge grunneier en slik skatt. I mange tilfeller vil grunnen under kraftlinjene innebære store begrensninger på grunneiers bruk, og dermed ha liten verdi for grunneier.
Det foreslås derfor at det kun er nettselskapet (normalt Statnett) som skal være ansvarlig for eiendomsskatt av slik grunn.
Les også: Statsbudsjettet 2023 – oppsummering
Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale!