Internasjonal skatt i statsbudsjettet 2019

I forslaget til statsbudsjettet for 2019 er det lagt frem flere endringsforslag vedrørende selskap- og personbeskatning i internasjonale forhold.

Hjemmehørendebegrepet

Innledning

Den norske skatteloven angir at selskaper som er hjemmehørende i Norge har alminnelig skatteplikt hit. I dette ligger at selskapet er skattepliktig til Norge for all sin inntekt, uavhengig av om inntekten er opptjent i Norge eller i utlandet.

Det har vært flere rettslige tvister tilknyttet hjemmehørendebegrepet i skatteloven, og den någjeldende forståelsen av regelverket er at et selskap er hjemmehørende der den effektive ledelsen på styrenivå skjer.

I utredningen NOU 2014:13 konkluderte Skatteutvalget at det var relativt enkelt å omgå reglene om skattemessig bosted for selskaper. Forslaget som nå legges frem følger opp de anbefalinger som ble gitt i utredningen.

Les også: Statsbudsjettet 2019 – oppsummering

Forslaget

Forslaget innebærer at selskapet registrert i Norge alltid skal anses hjemmehørende her. Endringen har dermed til hensikt å fjerne muligheten for at norskstiftede selskaper skal kunne bli skattemessige bostedsløse og oppnå fordeler som følge av dette.

Forslaget innebærer videre at selskapet som er stiftet og registrert i utlandet skal anses hjemmehørende i Norge dersom reell ledelse er i Norge. Departementet angir at vurderingen av om reell ledelse skjer i Norge skal skje på et bredere grunnlag enn bare styrefunksjonene, der også daglig ledelse og øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet skal tillegges vekt.

Fra ovennevnte foreslås det en unntaksregel der selskapet anses hjemmehørende i en annen stat etter en skatteavtale. I slike tilfeller skal selskapet likevel ikke anses hjemmehørende i Norge, men skal likevel ha plikt til å levere skattemelding her.

Konsekvenser av forslaget

Utenlandske selskap med stor aktivitet i Norge og liten aktivitet i hjemlandet bør vurdere konsekvensene av forslaget ettersom slike selskap kan oppleve å få full alminnelig skatteplikt til Norge. Vi gjør også oppmerksom på at enkelte skatteavtaler ikke avgjør spørsmålet om dobbelt skattemessig bosted for selskap. 

Kildeskatt på renter og royalty vurderes

Regjeringen varsler at Finansdepartementet innen utløpet av 2018 vil sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty, for så å kunne fremme lovforslag i 2019.

Kildeskattordning for utenlandske arbeidstakere

Stortinget vedtok i Revidert Nasjonalbudsjett 2018 et enklere regelsett for skattelegging av personer som er skattemessig bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge.

Reglene får virkning fra 1. januar 2019, og innebærer at lønnsmottakere blir skattlagt etter en bruttoskatt med bestemt sats som er uavhengig av inntekten.

Satsen er fastsatt til 25 %, og satsen vedtas gjennom Stortingets skattevedtak for 2019.

Det er verdt å merke seg at dette regelsettet ikke vil gjelde for følgende grupper:

  • utenlandsk arbeidstaker som er skattemessig bosatt i Norge, det vil si når en person oppholder seg i Norge utover 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode, eller overstiger 270 dager over en 36-månedersperiode.
  • For personer som har inntekt høyere enn nivå 3 i trinnskatten. Disse vil bli skattlagt etter den alminnelige ordningen. Begrunnelsen er at en bruttoskatt på 25 prosent vil gi en for gunstig beskatning av høye inntekter
  • Ordningen skal heller ikke gjelde for utenlandske sjømenn, sokkelarbeidere og artister. Ifølge høringsnotatet fungerer beskatningene av disse gruppene tilfredsstillende. 

Videre er det verdt å merke seg at det gis ingen fradrag i ordningen, samt at det ikke er krav om levering av skattemelding for arbeidstakere på denne ordningen.

Frist for refusjon av for mye trukket skatt i den nye kildeskatt ordningen:

For skattepliktige som velger å være omfattet av ordningen, vil skatten bli fastsatt ved at arbeidsgiveren foretar skattetrekk. Det er derfor behov for å fastsette en bestemmelse som regulerer fristen for de skattepliktiges adgang til å søke refusjon av for mye trukket skatt.

Det forslås at fristen for å søke refusjon av for mye fastsatt trekk i kildeskattordningen skal være tre år.

Reglene om kildeskatt trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019. 

Endringer i øvre beløpsgrense i reisefradrag utenfor EØS:

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser til hjemmet.

  • Utenfor EØS er fradraget i dag oppad begrenset til kr 92 500 før reduksjon med bunnbeløp
  • Innenfor EØS, er fradraget i dag oppad begrenset til kr 97 000 før reduksjon med bunnbeløp

Det er foreslått å endre beløpet til kr 97 000 for utgifter til reiser utenfor EØS, slik at beløpsgrensene blir like. Det foreslås også at beløpsgrensen også skal gjelde for utgifter ved bompasseringer og til fergebilletter, samt utgifter til flybilletter.

Bunnfradraget foreslås økt til kr 22 700. I realiteten vil reisefradraget bli kr 74 300.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2019 – oppsummering