Oppdatert 30.11.2021: Den 8. november 2021 la Støre-regjeringen frem en tilleggsproposisjon til forslag til statsbudsjett for 2022 som opprinnelig var lagt frem av den avgåtte regjeringen Solberg. I tilleggsproposisjonen legges det frem nye forslag samtidig som flere av Solbergregjeringens forslag trekkes. Her er de viktigste endringsforslagene innen internasjonal skatt.

Konsernbidrag over landegrensene

Regjeringen foreslår å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap.

For å overholde Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, jf. også Høyesteretts avgjørelse i Yara-dommen fra 2019, foreslås det å lovfeste gjeldende praksis der det gis adgang for norsk morselskap til å avgi skattemessig konsernbidrag til utenlandsk datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og har drevet reell økonomisk aktivitet i en EØS-stat og som har et «endelig underskudd».

I tillegg til at de alminnelige vilkårene for å avgi konsernbidrag må være oppfylt, herunder krav om skattekonsern og lovlig utdelt konsernbidrag, innføres en rekke tilleggsvilkår der skattereglene i datterselskapets hjemstat også må tas i betraktning ved vurdering av om et underskudd er «endelig».

Det skal imidlertid ikke gis fradrag dersom datterselskapet er eid indirekte gjennom et selskap som verken er hjemmehørende i Norge eller i datterselskapets hjemstat.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2022– oppsummering

Bakgrunnen

Reglene om konsernbidrag innebærer at giverselskapet på visse vilkår kan kreve fradrag for konsernbidrag til et annet selskap i samme konsern, samtidig som bidraget anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet.

En generell adgang for konsernbidrag over landegrensene vil gi multinasjonale selskaper en for stor grad av frihet til selv å bestemme i hvilket land overskuddet skal skattlegges i. Det ville gi mulighet til å redusere det norske skattegrunnlaget ved å flytte overskudd fra Norge til land med lavere beskatning. Derfor gjelder reglene om konsernbidrag som hovedregel bare for bidrag mellom selskap som er hjemmehørende i Norge.

I en uttalelse i 2017 kom EFTA-domstolen til at begrensningen i fradraget for konsernbidrag fra selskap som er hjemmehørende i Norge, går for langt i tilfeller der konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, dekker et endelig tap i datterselskapet.

Forslaget

Forslaget er å lovfeste en begrenset fradragsrett som sikrer at reglene er i tråd med EØS-retten. Forutsetningen er at mottaker har en «endelig underskudd».

For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat der datterselskapet er hjemmehørende. Det er videre et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året.

Forslaget er at reglene skal ha virkning fra og med inntektsåret 2021.

NOKUS-beskatning - begrensning i fradrag for norsk kildeskatt på renter og royalty mv.

I løpet av 2021 er det innført helt nye regler om kildeskatt på enkleste utbetalinger fra Norge. Det skal nå trekkes kildeskatt av betaling av renter, royalty samt leie av visse fysiske driftsmidler til nærstående selskap hjemmehørende i lavskatteland.

Siden 1994 har vi også hatt regler om såkalt NOKUS-beskatning. Disse reglene innebærer at norske eiere blir skattlagt for sin del av overskudd i selskap hjemmehørende i lavskatteland under norsk kontroll.

Dersom et NOKUS-selskap mottar kildeskattepliktige inntekter vil disse inntektene inngå som en del av overskuddet i NOKUS-selskapet som de norske eierne blir skattlagt for.

For å motvirke denne dobbeltbeskatningen ble det innført unntak, blant annet at norske deltakere har rett til fradrag i norsk inntektsskatt tilsvarende deltakerens forholdsmessige andel av skatt «betalt» til Norge.

Kildeskattesatsen kan imidlertid reduseres med hjemmel i skatteavtale, slik at NOKUS-selskapet kan kreve refusjon av for mye fastsatt kildeskatt i etterkant, inntil tre år fra trekktidspunktet.

Det er foreslått en presisering som fastslår at det ikke gis skattefradrag for som vil bli et større beløp enn deltakerens forholdsmessige andel av den kildeskatten selskapet ville ha vært forpliktet til å betale ved anvendelse av skatteavtalen mellom Norge og NOKUS-selskapets hjemstat. Vi gjør oppmerksom på at begrensningen gjelder uavhengig av om NOKUS-selskapet faktisk krever refusjon i henhold til en skatteavtale.

Forslaget er at reglene skal ha virkning fra og med inntektsåret 2021.

Hold deg oppdatert!

Den 16. november 2021 gjennomgikk vi endringene i webinaret «Støre-regjeringens skatteforslag for 2022».

Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne i dag for en uforpliktende samtale!