Internasjonal skatt i statsbudsjettet 2018.jpg

Det er i år kun to forslag som berører internasjonale forhold. Det ene er å stoppe et utilsiktet «hull» som skyldes en spesialbestemmelse i skatteavtalen med Singapore. Det andre gir utenlandske EØS-konsern en muligheten til å utnytte underskudd i filial som legges ned, mot overskudd i annen norsk virksomhet. 

Les også: Statsbudsjettet 2018 – oppsummering

Begrenset tapsfradrag når utbytte er skattefritt etter skatteavtale

Bakgrunn:

Skatteavtalen med Singapore gir norsk selskapsaksjonær skattefritak for utbytte som mottas fra datterselskap i Singapore (her «Singco»). Dersom SingCo anses å være hjemmehørende i lavskatteland, vil det norske selskapet ha fradrag for tap ved salg av aksjene. Denne kombinasjonen av skattefritak for utbytte og tapsfradrag ved salg, åpner for skatteplanlegging som Regjeringen nå foreslår å stoppe.

Et eksempel på det som nå stoppes er der et norsk selskap kjøper et SingCo som etter oppkjøpet tappes ved utdeling av utbytte til den norske selskapsaksjonæren. Etter skatteavtalen er utbytte skattefritt i Norge. Ved et etterfølgende salg / likvidasjon av SingCo kunne den norske selskapsaksjonæren kreve fradrag for et tap som tilsvarer det skattefrie utbytte. Resultatet av dette er at selskapsaksjonæren får et fradrag tilsvarende utbyttet, uten å ha en reell kostnad.

Regjeringen forslår en generell regel om at tapsfradraget justeres med skattefrie utdelinger i de siste 10 år i aksjonærens eiertid.

Virkningstidspunktet er fra og med 12. oktober 2017. 

Konsernbidragsreglene – utenlandsk selskap med underskudd fra tidligere virksomhet i Norge

Etter at man ble klar over at EØS-regler om likebehandling også gjelder skatteretten, har det blitt et press på å kunne anvende regler som kun var myntet på norske selskap også på grenseoverskridende transaksjoner.

Blant annet har Yara-konsernet krevet at det skulle få fradrag for konsernbidrag til utenlandsk EØS-konsernselskap når det var klart at dette selskapet ikke selv ville ha anledning til å kunne anvende sitt eget underskudd. Dette har Norge nektet ettersom det etter de norske konsernbidragsreglene ikke kan ytes konsernbidrag til utenlandske selskap uten virksomhet (filial) i Norge.

EFTA-domstolen har gitt Yara god støtte i en dom av 13. september 2017, hvor det konkluderes med at det kan være i strid med den frie etableringsretten å nekte fradrag for konsernbidrag til et konsernselskap i utlandet når underskuddet hos mottaker er endelig. Denne saken skal behandles av lagmannsretten.

Regjeringen foreslår nå en endring i konsernbidragsreglene om at giverselskapet kan få fradrag for konsernbidrag, når et mottakerselskap innenfor EØS har et fremførbart underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Motsvarende må selskapet som mottar konsernbidrag, redusere sitt fremførbare underskudd tilsvarende.

Forslaget vil gjøre det smidigere for EØS-konsern å operere i Norge via filial, ettersom eventuelt underskudd etter avvikling av filialen / fast driftssted, vil kunne utnyttes i annen norsk skattepliktig virksomhet.

Endringene vil få virkning fra og med inntektsåret 2018. 

Når er et selskap hjemmehørende i Norge?

Selv om et selskap er stiftet og registrert som norsk aksjeselskap anses det ikke skattemessig hjemmehørende her dersom den virkelig ledelsen på styrenivå skjer utenfor Norge.

Finansdepartementet arbeider med et forslag som innebærer at alle norsk-registrerte selskap også skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Dette vil kunne innebære at norsk-registrerte selskap som i dag ikke anses bosatt her vil kunne få full norsk skatteplikt. 

Ta kontakt med oss

Ønsker du å prate med oss om internasjonal skatt? Magnus Legal er medlem av MSI Global Alliance, som gir direkte tilgang til advokater og revisorer i mer enn 100 land. Fyll ut skjemaet nedenfor så kommer vi raskt tilbake til deg.