Den 6. oktober 2022 la finansminister Vedum frem Regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2023. Dette er de viktigste forslagene som gjelder merverdiavgift.
Endringene vil ha virkning fra og med inntektsåret 2023.
Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2023 – oppsummering
Merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester
Elektroniske nyhetstjenester er i dag fritatt fra merverdiavgift. Regelen ble innført for å likestille elektroniske nyhetstjenester med trykte publikasjoner som aviser mv.
Det viser seg at fritaket har fått en videre anvendelse enn det som var hensikten ved innføringen, og det foreslås derfor at hele fritaket bortfaller. Hensikten bak fritaket var å støtte det norske språksamfunnet og legge til rette for nyhetsproduksjon på norsk. Departementet mener at realiteten er at fritaket delvis har fungert som en subsidiering av selskaper som distribuerer TV-kanaler.
Forslaget betyr ikke at nettaviser må begynne å kreve opp merverdiavgift. Disse kan fremdeles bruke det særskilte avgiftsfritaket som gjelder for aviser.
Merverdiavgift på salg av tjenester til og fra utlandet
Det foreslås innført en generell avgift ved kjøp av såkalte fjernleverbare tjenester fra utlandet.
Fjernleverbare tjenester er tjenester som etter sin art vanskelig kan knyttes til et bestemt sted. Eksempelvis kan de fleste rådgivningstjenester leveres uavhengig av hvor mottaker og leverandør befinner seg.
I dag er det merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester som selges fra utlandet til næringsdrivende eller offentlige virksomheter i Norge. Dersom mottakeren derimot er en forbruker, er det merverdiavgiftsplikt kun på elektroniske tjenester. Norske leverandører har således i dag en konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske virksomheter, siden forbrukere kan få lavere priser ved kjøp fra utlandet.
Nå foreslås avgiftsplikten utvidet til at også privatpersoner må betale merverdiavgift når man kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet.
Avgiftsplikten skal administreres og håndheves gjennom det eksisterende VOEC-systemet, den forenklede merverdiavgiftsordningen som utenlandske leverandører allerede benytter. Det vil si at den utenlandske selgeren skal ta ansvar for avgiftshåndteringen ved salg av slike tjenester til forbrukere i Norge. Forbrukeren vil ikke merke noen endring bortsett fra at prisen øker.
Det foreslås samtidig at norske virksomheters salg av fjernleverbare tjenester til alle typer kjøpere i utlandet, også blir fritatt. I dag er det som utgangspunkt ikke fritak ved salg til privatpersoner i utlandet.
Forslaget er første del av et pågående større arbeid med å tilpasse norske merverdiavgiftsregler til EU-landenes systemer, og er i samsvar med prinsipper fra OECD. Det kan ventes flere tilpasninger til OECDs retningslinjer i årene som kommer.
Endret tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav i tilvirkningskontrakter
Sammen med forslag til Statsbudsjett sender Regjeringen på høring et forslag om å endre tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav med grunnlag i tilvirkningskontrakter.
Det foreslås at omtvistede merverdiavgiftsbeløp som er fakturert med grunnlag i tilvirkningskontrakter, skal oppgis i skattemeldingen for merverdiavgift først i den termin der kravet er avklart eller blir betalt. I dag er regelen at merverdiavgiften skal innrapporteres og betales i den termin det er fakturert.
Forslaget skal bedre likviditetssituasjonen for næringsdrivende. De næringsdrivende skal kunne vente med å betale inn merverdiavgift til staten på krav som kjøperen ikke aksepterer. Særlig i bygge- og anleggsbransjen kan det dreie seg om betydelige beløp med langvarige rettsprosesser før kravene er avklart.
Det har over flere år blitt vurdert en slik ordning for bygge- og anleggsbransjen. På bakgrunn av departementets dialog med ESA antas det imidlertid å være vanskelig å innføre en regel som bare skal gjelde enkelte næringsgrupper. Forslaget som sendes på høring gjelder derfor alle næringer, men vil som utgangspunkt treffe hovedsakelig bygge-, anleggs- og verftsnæringene ettersom det er meravgiftskrav som har grunnlag i tilvirkningskontrakter som foreslås omfattet.
Høringsfristen er 6. desember i år. Det foreslås at endringen får virkning fra 1. januar 2023.
Les også: Statsbudsjettet 2023 – oppsummering
Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale!