Merverdiavgift og særavgifter i Statsbudsjettet 2022

Oppdatert 30.11.2021: Den 8. november 2021 la Støre-regjeringen frem en tilleggsproposisjon til forslag til statsbudsjett for 2022 som opprinnelig var lagt frem av den avgåtte regjeringen Solberg. I tilleggsproposisjonen legges det frem nye forslag samtidig som flere av Solbergregjeringens forslag trekkes. Her er de viktigste endringsforslagene innen merverdiavgift og enkelte særavgifter.

Merverdiavgift

Akupunkturtjenester blir avgiftspliktige fra 1. januar 2022

Alternativ behandling har vært avgiftspliktig siden 1. januar 2021. I påvente av foreslåtte endringer i helsepersonelloven har imidlertid avgiftsplikten vært satt på hold for de tre yrkesgruppene naprapater, osteopater og akupunktører.

Det er nå avklart at de foreslåtte endringene i helsepersonelloven ikke gjelder akupunktører. Det er således kun naprapater og osteopater som kan søke om å bli autorisert som helsepersonell, og derved anses for å omsette helsetjenester som er unntatt fra avgiftsplikt. Akupunktører vil ikke omfattes og dermed blir akupunktur avgiftspliktig fra 1. januar 2022.

Osteopater og naprapater omfattes kun av avgiftsunntaket dersom de søker om autorisasjon innen to måneder etter at endringene i helsepersonelloven er vedtatt.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2022– oppsummering

Omtalesak: Mva på omtvistede krav

Stortinget har i forbindelse med tidligere statsbudsjett bedt om nye regler som vil utsette plikten til å innberette og innbetale mva ved omtvistede krav i bygge- og anleggsbransjen.

Som utgangspunkt skal salgsdokumentasjon ifølge bokføringsreglene utstedes «snarest mulig», og plikten til å beregne og betale mva følger tidfestingen for salgsdokumentasjonen. Det er altså uten betydning om avgiften faktisk blir betalt av kunden. Dette har skapt særlige utfordringer i særlig bygg- og anleggsbransjen. Med virkning fra 2021 ble det derfor foretatt en endring i bokføringsforskriften § 8-1-2a om utstedelse av salgsdokument, slik at utstedelse av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført.

Dette har løst avgiftsutfordringer og derved likviditetsulemper for entreprenører hva gjelder omtvistede krav underveis i prosjektene, men ikke hva gjelder tvister som fortsatt pågår etter at byggeprosjektene er ferdige.

Regjeringen kommer imidlertid ikke entreprenørbransjen særlig i møte i denne omgang. Det ble trukket opp en del problemstillinger som etter departementets syn vil gjøre det vanskelig å gi ytterligere utsettelser av utstedelse av salgsdokumentasjon. En av problemstillingene er forholdet til ESA. Et forslag i tråd med Stortingets anmodning vil kunne innebære en form for statsstøtte som er uforenlig med EØS-avtalen. Det er ventet at Regjeringen vil arbeide videre for at bygge- og anleggsbransjen får ytterligere særordninger med utstedelse av salgsdokumentasjon, men statsstøttespørsmålet ventes ifølge departementet å ta lang tid å få avklart.

Omtalesak: Merverdiavgift ved salg av skadeforsikring

Også i dette budsjettforslaget som for en rekke tidligere års budsjetter, omtales finansskatten og muligheten for å innføre merverdiavgift på ulike finansielle tjenester.

Som utgangspunkt er alle finansielle tjenester unntatt fra merverdiavgiftsplikt. En av hovedbegrunnelsene for dette har vært at det er teknisk og administrativt krevende å identifisere avgiftsgrunnlaget, særlig når det gjelder renter, valutahandel mv.

Dette gjør seg mindre grad gjeldende for finansielle tjenester hvor vederlaget er konkret og lett identifiserbart. Dette vil typisk være skadeforsikringer. En innføring av en avgift på slike typer tjenester, mener mange vil gi en nøytral og bred beskatning, som treffer bedre enn finansskatten. Dagens finansskatt beregnes delvis på grunnlaget for arbeidsgiveravgift og delvis på overskuddet i virksomheten.

Per i dag er det ingen andre EU- eller EØS-land som har en slik type avgift på skadeforsikring, og det ventes således at utredningsarbeidet vil ta noe tid før det kan bli sendt et forslag på høring. Det er ventet at Regjeringen vil fortsette dette arbeidet.

Særavgifter

Avgift på landbasert vindkraft

Det er foreslått innført en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiftssubjektet blir innehaveren av konsesjonen for vindkraftverket (konsesjonæren).

Regjeringen har lagt seg på dette avgiftsnivået da de mener det innebærer en rimelig avveining mellom hensynet til å begrense vridningene fra avgiften og hensynet til kompensasjon til kommunene.

Avgiften skal omfatte kun landbaserte vindkraftverk. Vindkraftverk til havs faller dermed utenfor forslaget. Dette kan reise spørsmål om det gis statsstøtte til enkelte typer næringer i strid med EØS-avtalen, og dermed bør problemstillingen avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før avgiften trer i kraft.

Det foreslås at skattleggingsperioden i innføringsåret blir ett kalenderår. Det gjenstår å se om avgiften kan innføres fra 2022 eller 2023.

Avgiften skal tilfalle statskassen og fordeles til vertskommunene. Hvordan dette rent faktisk skal fordeles mellom kommunene, skal utredes nærmere. Det er i denne sammenhengen verdt å nevne at kommuner også kan velge å kreve inn eiendomsskatt fra vindparkene, jf. eigedomsskattelova § 3.

Elavgift

Regjeringen foreslår å redusere elavgiften for husholdningene. Avgiften skal differensieres gjennom året: I månedene januar – mars foreslås en avgiftsreduksjon på 47 % sammenlignet med 2021. De øvrige månedene foreslås en avgiftsreduksjon på 9 % sammenlignet med 2021-avgiften.

Tax free kvoter

Endringen i de avgiftsfrie innførselskvotene i 2014 reverseres, slik at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.

Hold deg oppdatert!

Den 16. november 2021 gjennomgikk vi endringene i webinaret «Støre-regjeringens skatteforslag for 2022».