.jpg)
Den 6. oktober 2024 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2024. Her er de viktigste endringsforslagene innen merverdiavgift og enkelte særavgifter.
Avvikling av siste del av 350-kronersgrensen
Fra 1. januar 2024 vil det midlertidige deklareringsunntaket for varesendinger med en verdi under NOK 350 avvikles. Avviklingen har sammenheng med et deklareringsunntak etablert som overgangsordning ved innføringen av et forenklet registreringssystem for utenlandske virksomheter (VOEC). Endringen ble varslet i revidert nasjonalbudsjett tidligere i 2023.
Hensynet bak systemet er å skape konkurranselikhet mellom norske og utenlandske nettbutikker. Norske forbrukere som kjøper varer fra utenlandske nettbutikker betaler i dag enten til nettbutikken registrert i VOEC-registeret, eller ved innførsel av varen dersom nettbutikken ikke er registrert i VOEC-registeret.
Ved innføringen av VOEC-ordningen ble det etablert en midlertidig overgangsordning med deklarasjonsunntak for varesendinger under NOK 350. Denne blir nå avviklet med virkning fra 1. januar 2024, slik at også disse vareinnførslene vil måtte deklareres dersom det handles varer fra en nettbutikk som ikke er registrert i VOEC-registeret.
Avvikling av fritaket for hydrogenbaserte elbiler
Frem til 2023 var omsetning og leasing av elbiler fritatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forbindelse med budsjettet for 2023 ble fritak for batteribaserte elbiler begrenset. Regjeringen har nå foreslått å avvikle fritaket for omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler, med virkning fra 1. januar 2024.
Dette vil medføre økte utgifter for bedrifter i sammenheng med kjøp og leasing av elbiler.
Hydrogenbaserte elbiler vil være avgiftspliktig omsetning ved levering til kunde etter 31. desember 2023.
På samme måte skal det fra da av beregnes merverdiavgift når bilforhandler registrerer hydrogenbaserte elbiler på eget navn i motorvognregisteret.
Innførsel av hydrogenbaserte elbiler vil være avgiftspliktige ved fortolling etter 31. desember 2023.
Leievederlag på leasingkontrakter for hydrogenbaserte elbiler som leveres til kunder etter 31. desember 2023 blir merverdiavgiftspliktig. Leasingkontrakter inngått før 1. januar 2024 er ikke merverdiavgiftspliktige, forutsatt at kjøretøyet er levert til kunden før dette tidspunktet. Dette forutsetter etablering av en overgangsordning for den delen av vederlaget som faktureres etter 1. januar 2024.
Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjett 2024 - Oppsummering
Utvidet fritak for aviser
I sammenheng med avviklingen av fritak for elektroniske nyhetstjenester fra 1. januar 2023, er det nå foreslått endringer for merverdiavgiftsfritaket for aviser. Dette medfører at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd.
Dagens fritaksordning forutsetter at avisene «i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder». Dette endres til at aviser som skal omfattes av fritaket må inneholde «en overveiende andel tekst og stillbilder».
Forslaget innebærer at mediehusene kan inkludere mer video- og lydinnhold i avisene sine avgiftsfritt fra 1. januar 2024.
Nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing mv
Stortinget har i forbindelse med tidligere statsbudsjett bedt om forslag til tiltak for å øke andelen elbiler i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet. For å utkvittere delen av vedtaket som gjelder elbilandelen i leasingmarkedet, varslet regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2022 at et forslag om mer nøytrale merverdiavgiftsregler for leasing mv. ville bli sendt på høring.
Utredningen av saken har tatt lengre tid enn først antatt, og Departementet sender nå et forslag til mer nøytrale merverdiavgiftsregler på høring. Det tas sikte på å legge frem forslag til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, med ikrafttredelse fra 1. juli 2024.
Endringen vil gjøre det dyrere å anskaffe biler med utslipp til bruk i persontransport- og drosjevirksomhet.
Merverdiavgiftskompensasjon for kommunale svømmehaller
Stortinget har også bedt regjeringen klargjøre om merverdiavgiftsregelverket berettiger kompensasjon for merverdiavgift for svømmehaller som drives av kommuner på ikke-kommersiell basis.
Utgangspunktet etter merverdiavgiftskompensasjonsloven er at kommuner og interkommunale selskaper har rett på kompensasjon for merverdiavgift som påløper ved anskaffelser til den kommunale virksomheten. Dette er begrunnet i at merverdiavgiften ikke skal påvirke kommunenes valg mellom selv å produsere og å kjøpe varer og tjenester fra eksterne leverandører.
Fra et EØS-rettslig perspektiv vil slike utbetalinger fra staten kunne utgjøre statsstøtte, som i utgangspunktet er forbudt etter EØS-avtalen.
Regjeringen har i tilknytning til problematikken uttalt at merverdiavgiftskompensasjonsloven ikke stiller strengere krav til «økonomisk aktivitet» enn det som følger av EØS-retten. Departementet vurderer at det ikke er noe å vinne på å endre reglene så lenge målet er å utnytte det handlingsrommet som ligger i EØS-rettens foretaksbegrep.
Det henvises her til Skattedirektoratet, som har publisert en bindende forhåndsuttalelse og omtale av et rettsforlik, som forventes å klargjøre bruken av «økonomisk aktivitet», og dermed kommunenes stilling i forhold til kompensasjonsordningen.
Prisjustering av avgiftssatsene
Regjeringen har foreslått prisjustering av avgiftssatsene for 2024.
Dette innebærer en økt avgiftssats for blant annet alkohol- og tobakksvarer, landbasert vindkraft, produksjon av fisk, sukker, drikkevareemballasje, flypassasjerer og utslipp av klimagasser.
Avvikling av avgift på kraftproduksjon
Regjeringen har foreslått avvikling av avgiften på kraftproduksjon (høyprisbidraget) med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023. Kraftprodusenter må fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget til Skatteetaten for oktober og november etter gjeldende regler, men dette kan korrigeres i skattemelding etter Stortingets vedtak, og betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt av Skatteetaten.
EFTAs forhandlinger om frihandelsavtaler
Frihandelsavtalene sikrer norske bedrifter bedre markedsadgang i avtalelandet. Norge har sammen med medlemsstatene i EFTA undertegnet 30 frihandelsavtaler med i alt 41 land og tollområder. EFTA er nå i forhandling med Thailand, Vietnam, India, Kosovo, Malaysia og Mercosur-landene. Norge er også i bilaterale forhandlinger med Kina. Forhandlingene om oppdatering av frihandelsavtalen med Chile forventes ferdigstilt i år, og forhandlinger om oppdatering av frihandelsavtalen med Ukraina ventes igangsatt høsten 2023. EFTA forhandler også en avtale om e-handel med Singapore.
Dersom iverksettingstidspunktet for nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, kan departementet iverksette reduserte satser og andre tiltak om tollavgift som følger av disse avtalene.