<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=481164012244046&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Når får Korona-forslagene virkning?

Flere av regjeringens forslag som ble fremsatt i dag, fredag den 13. mars 2020, innebærer endring i eksisterende lover. Slike forslag må behandles og godkjennes av Stortinget.

 

Flere av regjeringens forslag som ble fremsatt i dag, fredag den 13. mars 2020, innebærer endring i eksisterende lover. Slike forslag må behandles og godkjennes av Stortinget.

De forslagene som gjelder skatt, er forslått gitt virking for hele inntektsåret 2020.

De øvrige forslagene vil kunne gis virking fra bestemte datoer.

For noen av forslagene har man overlatt til regjeringen (Kongen) til å fastsette dato for ikrafttredelse.

Men - for andre lovforslag, er det foreslått at «Loven trer i kraft straks».

Dette gjelder blant for forslaget til endringene i permitteringslønnsloven om å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager.

Spørsmålet er da: Når er straks?

Det er Grunnloven som regulerer behandlingen av lovsaker. Her står det at lovbeslutninger må vedtas to ganger med minst 3 dagers mellomrom. Dernest må Kongen i statsråd underskrive lovbeslutningen, «hvorved den blir lov».

Stortinget vil tidligst kunne behandle og vedta forslagene første gang mandag 16. mars og deretter vil neste behandling tidligst være på torsdag 19. mars. Derfor vil Kongen tidligst kunne sanksjonere loven torsdag 19 mars 2020.

Som vanlig forutsetter dette at det er flertall for forslagene i Stortinget. Det er ikke sikkert nå som regjeringen er i mindretall.

Når det gjelder det nevnte forslaget om å redusere arbeidsgiverperioden oppstår det et spørsmål om når NAV tidligst kan overta ansvaret for de permitterte. Under forutsetning av at forslaget glir igjennom Stortinget som forventet, vil dette tidligst kunne være torsdag 19. mars 2020. Dette forutsetter videre at den ansatte har vært permittert i minst to dager på dette tidspunktet. Dersom permitteringen skjer i dag vil arbeidsgiver derfor måtte bære lønnskostnadene i noen flere enn to dager.

Det er Grunnloven § 97 som setter forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Meningen er at denne bestemmelsen skal beskytte borgerne mot myndighetsmisbruk, men her er det arbeidsgiverne som blir den tapende part. Dette antar vi har sammenheng at i enkelte tilfeller kan arbeidstakeren komme dårligere ut når arbeidsgiverperioden forkortes.

Les også vår oppsummering for bedrifter og ansatte: Korona - hva gjør vi nå?

Få e-post om nye innlegg

Vi blogger om praktiske problemstillinger med tema i grenseland mellom jus og økonomi.

Vi tar opp utfordringer og spørsmål knyttet til lover og regler som får konsekvenser for din virksomhet og arbeidshverdag. 

Nye blogginnlegg publiseres jevnlig, så om du vil holde deg oppdatert,  registrer deg her for varsling på epost.