Personskatt i statsbudsjettet 2020

Den 7. oktober la Regjeringen frem flere endringsforslag innenfor skatt- og avgiftsområdet i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. Her er de viktigste endringsforslagene innen personbeskatning.

Skatt på alminnelig inntekt

Skattesatsen på alminnelig inntekt forblir uendret på 22 % i 2020.

Oppjusteringsfaktoren for utbytte som personer mottar forblir uendret og er på 1,44 i 2020. Dette betyr at aksjeutbytte og aksjegevinst vil skattlegges med 31,68 %.

Regjeringen har ikke foreslått øvrige endringer av skatt på alminnelig inntekt for personer.

Les også: Statsbudsjettet 2020 – oppsummering

Uendret trinnskatt – høyere innslagspunkter

Trinnskatten, som i 2016 erstattet toppskatten, har ikke blitt foreslått endret av regjeringen. Det betyr at satsene på de ulike trinnene i trinnskatten forblir uendret.

Innslagspunktene justeres opp 3,6% i tråd med den alminnelige lønnsutviklingen. Samlet sett vil reduksjon av den alminnelige skattesatsen og økning av trinnskatten gi noe lavere marginalskatt for de aller fleste. Hvor stor skattebesparelsen blir for den enkelte avhenger også av hvor store fradrag man har, ettersom verdien av fradragene reduseres sammen med reduksjonen i den alminnelige inntektsskattesatsen. 

For 2020 er trinnskatten som følger:

  • Trinn 1: Inntekt mellom 180 800 til 254 500, skattlegges med 1,9 %.
  • Trinn 2: Inntekt mellom 254 500 og 639 750 skattlegges med 4,2 %.
  • Trinn 3: Inntekt mellom 639 750 og 999 550, skattlegges med 13,2 %.
  • Trinn 4: Inntekt fra 999 550 og over, skattlegges med 16,2 %. 

Endringer i fradrag

  • Den øvre grense i minstefradraget foreslås å økes fra kr 100 800 til kr 104 450.
  • Minstefradrag for pensjonsinntekt foreslås å økes fra kr 85 050 til kr 87 450.
  • Personfradraget foreslås nedjustert fra kr 56 550 til kr 51 300.

Justeringen av personfradraget skjer som følge av omlegging av finanseringen av NRK. Den maksimale skatteøkningen isolert sett utgjør om lag 2 310 kroner for en husholdning med to skattytere dersom man beregner 22 % skatt på fradragsreduksjonen som er 5 250 kroner pr. skattyter. (I statsbudsjettet fremgår det at skatteøkningen isolert sett vil være om lag 3 400 kroner).

Følgende fradrag foreslås også endret: 

  • Bunnfradraget i reisefradraget foreslås økt fra kr 22 700 til kr 23 100.
  • Jordbruksfradraget foreslås økt fra kr 63 500 til kr 90 000 og maksimalt samlet fradrag fra kr 166 400 til kr 190 400.
  • Det maksimale fradragsbeløpet for pensjonsinntekt økes til kr 32 330.

Det økte skattefradraget for pensjonister medfører at enslige pensjonister ikke skal betale skatt av sin minstepensjon når personfradraget reduseres som følge av NRK-finansieringen.

Følgende fradrag videreføres uendret:

  • Fagforeningsfradraget
  • Nedre grense for å betale trygdeavgift
  • Kilometersatsene i reisefradraget
  • Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
  • Foreldrefradrag
  • Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
  • Særfradrag for enslige forsørgere
  • Fiske- og sjømannsfradrag
  • Maksimal årlig sparing av BSU 

Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS

Regjeringen foreslår å oppheve den øvre beløpsgrensen i reisefradraget på kr 97 000. Dette gjelder og arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser til hjemmet på tilsvarende måte. Endringen vil ha tilbakevirkende kraft og gjelde for inntektsåret 2019.

Skattefritaket vil være begrenset til de tilfellene hvor pendleren får flybilletter av arbeidsgiver og der arbeidsgiver refunderer pendlerens utgifter til flybilletter mot dokumentasjon. Forslaget innebærer ulik regulering av tilfeller der pendleren selv betaler og krever fradrag for besøksreiser med fly og tilfeller der arbeidsgiver er villig til å dekke pendlerens flybilletter.

Begrensning av kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser

Personer som ikke er bosatt i Norge, men mottar pensjon fra Norge, plikter å betale 15% kildeskatt uten at det gis rett til fradrag i pensjonen. Disse kan likevel kreve fradrag på lik linje som personer bosatt i Norge dersom 90% av inntekten skattlegges i Norge.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har uttalt at de som mottar norsk pensjon, men ikke oppfyller inntektskravet på 90% og dermed ikke får fradrag, likevel kan ha en videre rett til fradrag.

Dette gjelder dersom skattepliktig inntekt i bostedsstaten er for lav til at skattyter kan få utnyttet retten til personlige fradrag der, men heller ikke oppfyller 90% kravet i Norge.

Det er foreslått at kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser kan kreves nedsatt. Skatten kan settes ned til skatten på slike ytelser beregnet etter satsene som gjelder for bosatte i Norge.

Regelen vil ikke omfatte personer som ikke har utnyttet retten til fri bevegelighet når pensjon mv. fra Norge er opptjent og som for eksempel flytter til en annen EØS-stat som pensjonist.

Oppheve skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv.

Dersom man mottar personlig understøttelse (underholdsbidrag til tidligere ektefelle ved separasjon eller skilsmisse mv.) som ytes etter privat avtale eller lov, regnes dette som skattepliktig inntekt for mottaker og er fradragsberettiget for giveren.

Reglene om personlig understøttelse er kompliserte for skattytere og krevende for Skatteetaten å kontrollere.

Regjeringen foreslår derfor at skatteplikt og fradragsrett for personlig understøttelse oppheves.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2020 – oppsummering