Personskatt i statsbudsjettet 2018.jpgDen 12. oktober la Regjeringen frem en rekke endringsforslag innenfor skatt og avgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Her er de viktigste endringsforslagene innen personbeskatning.

Skatt på alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 % til 23 % fra 2018. Reduksjonen er relevant for både personer og selskaper.

Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for utbytte som personer mottar fra 1,24 i 2017 til 1,33 i 2018. I praksis betyr dette at aksjeutbytte og aksjegevinst vil skattlegges med 30,59 % fra januar 2018.

Uten å øke oppjusteringsfaktoren ville en person som arbeider i eget selskap foretrukket å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte – og ikke som lønn. Ved å øke oppjusteringsfaktoren reduseres motivet for slik «inntektsskifting».

Oppjusteringen av utbytteskatten er også en følge av at skatteletten på ett prosentpoeng kun er ment å komme selskapene - og ikke aksjonæren - til gode. Skattelettelsen tas igjen ved utdeling av utbytte til fysisk aksjonær. 

Les også: Statsbudsjettet 2018 – oppsummering

Skal du ta ut utbytte før årsskifte?

I 2017 er effektiv utbytteskatt 29,76 %, og du bør vurdere om du skal ta ut utbytte før årsskiftet for å slippe ekstraskatten neste år.

Generelt er dette kun fornuftig dersom du har tenkt å benytte pengene på privat forbruk eller investeringer. Merk at du også kan revidere en mellombalanse per for eksempel 30. november 2017 og således få med deg utbyttegrunnlaget for 2017. 

Oppjustert trinnskatt

Trinnskatten, som i 2016 erstattet toppskatten, skal ytterligere justeres opp i forbindelse med at den alminnelige skattesatsen reduseres fra 24 % til 23 %.

Trinnskatten for 2018, vil se slik ut;

Trinn 1: Inntekt mellom 169 000 til 237 900, skattlegges med 1,4 %.

Trinn 2: Inntekt mellom 237 900 og 598 050 skattlegges med 3,3 %.

Trinn 3: Inntekt mellom 598 050 og 962 050, skattlegges med 12,4 %.

Trinn 4: Inntekt fra 962 050 og over, skattlegges med 15,4 %. 

Innslagspunktene justeres også opp i tråd med den alminnelige lønnsutviklingen. Samlet sett vil reduksjon av den alminnelige skattesatsen og økning av trinnskatten gi noe lavere marginalskatt for de aller fleste. Hvor stor skattebesparelsen blir for den enkelte avhenger også av hvor store fradrag man har, ettersom verdien av fradragene reduseres sammen med reduksjonen i den alminnelige inntektsskattesatsen. 

Endringer i fradrag


  • Den øvre grense i minstefradraget foreslås å økes fra kr 94 750 til kr 97 610.
  • Minstefradrag for pensjonsinntekt foreslås å økes fra kr 81 200 til kr 83 000.
  • I klasse 1 foreslås personfradraget å øke fra kr 53 150 til kr 54 750.
  • Klasse 2 foreslås avviklet.

Grunnen til at Regjeringen ønsker å avvikle klasse 2 er at den ettersigende motvirker likestilling, arbeidsdeltakelser, integrering og bekjempelse av barnefattigdom. Regjeringen viser til at skatteklasse 2 er fra en tid da skattleggingen var langt mindre individbasert.  Regjeringen foreslår at avviklingen skjer med virkning fra og med 1. januar 2018.

Følgende fradrag endres også: 


  • Bunnfradraget i reisefradraget foreslås økt fra kr 22 000 til kr 22 350.
  • Det maksimale fradragsbeløpet for pensjonsinntekt settes til kr 29 950. 

Følgende fradrag videreføres uendret:


  • Fagforeningsfradraget
  • Nedre grense for å betale trygdeavgift
  • Kilometersatsene i reisefradraget
  • Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
  • Jordbruksfradraget
  • Foreldrefradrag
  • Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
  • Særfradrag for enslige forsørgere
  • Fiske- og sjømannsfradrag
  • Maksimal årlig sparing av BSU 

Aksjesparekonto - endringer i overgangsregelen 

Ordningen med aksjesparekonto ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017, og trådte i kraft fra 1. september 2017.

Fra dette tidspunktet kan personlige skattytere opprette aksjesparekonto.

Innskudd på kontoen kan investeres i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond. 

For å lette overgangen til aksjesparekonto ble det gitt overgangsregler. Etter overgangsreglene kan personlige aksjonærer i 2017 overføre aksjer og aksjefondsandeler til aksjesparekonto med kontinuitet. Det vil si at overføringen ikke beskattes. Samtidig settes innskuddet på kontoen til skattyters inngangsverdi på aksjene og andelene, og eventuell ubenyttet skjerming på de overførte aksjene og fondsandelene anses som ubenyttet skjerming på aksjesparekontoen. 

Ved en inkurie ble ikke børsnoterte egenkapitalbevis tatt med i overgangsregelen. I tillegg har det vært uttrykt fra flere hold at overgangsperioden er for kort. 

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å ta inn børsnoterte egenkapitalbevis og forlenge overgangsregelen til ut 2018. 

Endring i firmabilbeskatningen

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er i utgangspunktet skattepliktig inntekt og skal fordelsbeskattes hos den enkelte ansatte. Fordelsbeskatningen skjer ved en sjablongmessig utregning. For el-biler ble det innført ekstra gunstige sjablongregler i 2000.

På grunn av den utviklingen som har skjedd med el-biler de siste årene foreslår Regjeringen at den særskilte rabatten for el-biler i firmabilbeskatningen bør oppheves fra 2018.  El-biler fremstår i dag på mange områder som et like godt alternativ som en ordinær firmabil. Regjeringen peker videre på at det fortsatt vil være en rekke andre fordeler med el-biler selv om den ekstra rabatten fjernes.   

Ved frafall av den ekstra rabatten vil el-biler, i likhet med ordinære biler, fordelsbeskattes ut ifra en sjablongmessig sats på 30 % av bilens listepris som ny inntil kr 299 100 og 20 % av det overskytende. For biler som er eldre enn tre år, reduseres listeprisen med 25 % ved fordelsberegningen. 

Forslaget er ment å forenkle skattereglene og gjøre det lettere å etterleve reglene. For en gjennomsnittlig el-firmabil (eks. E-golf) vil fordelsskatten øke med om lag kr 20 000. Brukerne av en mer kostbar el-firmabil (f.eks Tesla S) får økt skatten med om lag kr 40 000. 

Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskaper

Regjeringen er positive til tiltak som bidrar til å fremme etablering og utvikling av nye virksomheter. Som følge av dette forslår Regjeringen å innføre en særskilt beskatningsordning for opsjoner til ansatte i små, nyetablerte selskap. 

Beskatningsordningen innebærer at beskatningstidspunktet endres fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisasjon av aksjen. På realisasjonstidspunktet skattlegges eventuelt gevinst som en kombinasjon mellom lønnsinntekt og aksjegevinst, avhengig av hvordan verdien på aksjene har utviklet seg. 

Kriterer for selskapet:


  • Må være et norsk selskap hjemmehørende i riket, eller tilsvarende foretak som har begrenset skatteplikt til Norge etter skatteloven
  • Kan ikke være eldre enn 6 år
  • Ha ti ansatte eller færre (regnet i årsverk)
  • Ikke ha driftsinntekter og balansesum på over kr 16 mill.
  • Kan ikke være offentlig eid med mer enn 24 %
  • Selskapet kan ikke i «det vesentlige» drive med passiv kapitalforvaltning
  • Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter
  • I konsern gjelder kravene for hvert selskap i konsernet 

Kriterier for den ansatte:


  • Opsjonsfordelen kan maksimalt utgjøre kr 30 000
  • Den ansatte kan ikke ha en større eierandel i selskapet en 5 %
  • Opsjonen må innløses innen 10 år
  • Den ansatte må arbeide minst 25 timer i uken i snitt i løpet av året
  • Den ansatte kan ikke innløse opsjonen før det har gått minst 3 år
  • Beskatning skal skje ved opphør av arbeidsforholdet
  • Den ansatte må svare skatt om han skattemessig flytter ut av Norge i tråd med alminnelige prinsipper og regler om skattlegging ved utflytting

Det er arbeidsgiver som må registrere alle nødvendige opplysninger slik at myndighetene kan ta stilling til om vilkårene er oppfylt. Videre må arbeidsgivere innberette til Aksjonærregisteret at aksjene er ervervet under den nye ordningen.

Når det inntreffer en begivenhet som utløser beskatning av opsjonen, må arbeidsgiver beregne størrelsen på lønnsbeskatningen og innrapportere dette gjennom a-ordningen. Beløpet må også innrapporteres til Aksjonærregisteret som en kapitalkorrigering på aksjene.

Norge avventer avklaring med ESA som følge av EØS-avtalen. Noen dato for ikrafttredelse er derfor ikke satt.

Avvikling av skattefritak for kortidsutleie av egen bolig

Etter gjeldende rett er utleieinntekt skattefri når eier av egen bolig bruker minimum halvparten av egen bolig. Når mer enn halvparten av egen bolig er utleid, vil årlig inntekt inntil kr 20 000 være skattefritt.

Norske Airbnb-utleiere har lenge nytt godt av dette skattefritaket. I dag er en overveiende del av utleie av bolig gjennom digitale plattformer skattefritt. Nå foreslår Regjeringen full stopp for skattefritaket for de fleste korttidsutleiere.

Regjeringen definerer korttidsutleie som leieforhold som varer i mindre enn 30 dager og som har en årlig utleieinntekt på over kr 10 000. Det foreslås innført et sjablongfradrag for kostnader på 15 %, som i praksis innebærer at 85 % av inntekter som overstiger kr 10 000 vil bli ansett som skattepliktig inntekt.

Inntekt fra utleieforhold på minst 30 dager skal fortsatt være skattefri forutsatt at de øvrige vilkårene for skattefrihet er oppfylt. 

For å skjerme lave utleieinntekter foreslås en nedre inntektsgrense for skatteplikten på kr 10 000 per inntektsår. 

Samtidig som utleiere av Airbnb vil bli skattlagt for korttidsutleie, vil det samtidig åpnes for fradrag. Det foreslås innført et sjablongfradrag for kostnader på 15 %. Inntekten skattlegges som kapitalinntekt med skattesats på 23 %, jfr. foreslått skattesats for 2018. 

Det gjøres unntak fra sjablongfradraget hvor aktiviteten er så omfattende at det anses som virksomhet.

Skattlegging av korttidsutleie representerer et skritt mot å utjevne de skattemessige forskjellene mellom tradisjonell hotellvirksomhet og utleie av bolig gjennom digitale plattformer, og dermed redusere konkurransefortrinnet til aktører som Airbnb. Dette kan også tyde på at Regjeringen vil delingsøkonomien i Norge til livs – og i første omgang er det Airbnb-utleiere som vil merke en forskjell på skatteseddelen.

Endringer i fradraget for merkostnader til kost og losji

Skattepliktig som bor utenfor hjemmet på grunn av sitt arbeid, kan kreve fradrag for merkostnader til kost og losji.  Regjeringen foreslår å begrense fradragsmulighetene på en slik måte at fradragsretten i større grad forbeholdes skattepliktige med opphold utenfor hjemmet av midlertidig art i pendlerboliger der det ikke er lagt til rette for å kunne lage mat.

Regjeringen peker på at fradraget for merkostnader til kost og losji fører til mye byråkrati. Skattepliktige trenger ikke legge frem dokumentasjon før han blir spurt om dette, noe som gir et stort behov for kontroll fra skattemyndighetenes side.

Videre peker Regjeringen på at man ved kokemuligheter i en pendlerbolig vil ha begrensede merutgifter til kost og losji.

Regjeringen foreslår derfor at fradragsretten oppheves for de skattepliktige som har muligheten til å kunne oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. Det er pendlerboligens egnethet, og ikke skattepliktiges egen vilje, som er avgjørende for om forutsetningene for fradragsretten er tilstede.

Videre foreslår Regjeringen å tidsbegrense fradragsretten for merkostnader til 24 måneder. Dette begrunner Regjeringen med at to år sammenhengene arbeidsforhold bør være tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye situasjonen. Om skattepliktige må bytte pendlerbolig som følge av arbeidet, vil han få en ny 24 måneders periode.

Til og med inntektsåret 2015 kunne skattepliktig med opphold utenfor hjemmet kreve fradrag for ulegitimerte kostnader med kr 100 pr. døgn. Man kunne imidlertid ikke kreve både fradrag med kr 100 og fradrag for merkostnader etter sats. Dette da de ulegitimerte kostandene var regnet som bakt inn i standardsatsen.

Da man ikke lenger kan kreve fradrag for ulegitimerte kostander, foreslår Regjeringen å redusere fradragssatsene for kost for pendlere uten kokemuligheter med kr 100. 

Ta kontakt med oss

Ønsker du å prate med oss om personskatt? Fyll ut skjemaet nedenfor så kommer vi raskt tilbake til deg.