Rapporteringsforpliktelser i statsbudsjettet 2018.jpg

Det er foreslått endringer i opplysningsplikten for utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Formålet er å redusere administrasjon knyttet til rapporteringsplikten.

Endringer i opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere (RF-1199)

Departementet foreslår endringer i reglene for næringsdrivende og offentlige organers opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til skattemyndighetene. 

Les også: Statsbudsjettet 2018 – oppsummering

Departementet foreslår at opplysningsplikten begrenses slik at oppdragsgivere bare skal gi opplysninger om to ledd nedover i kontraktskjeden (oppdragstaker og én underoppdragstaker), og ett ledd oppover (oppdragsgivers oppdragsgiver) i tillegg til opplysninger om hovedoppdragsgiver. 

Dagens unntak for oppdrag som utføres på et sted som ikke står under oppdragsgivers kontroll foreslås opphevet. En opphevelse av unntaket vil utvide opplysningsplikten sammenlignet med gjeldende rett. 

Grensen for unntak fra opplysningsplikten for små oppdrag, foreslås hevet fra kr 10 000 til kr 20 000. 

Departementet foreslår videre å begrense opplysningsplikten om utenlandske arbeidstakere til bare å gjelde egne arbeidstakere. Bakgrunn for begrensningen er at skatteforvaltningsloven gir adgang til å innhente opplysninger fra tredjepart dersom den skattepliktige ikke oppfyller sin opplysningsplikt. 

Forslaget som foreligger innebærer også å oppheve regelen om at oppdragsgivere ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten, kan bli ansvarlig for oppdragstakers forfalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk. Bakgrunnen for å oppheve regelen er at Departementet mener det er mer hensiktsmessig å anvende tvangsmulkt og eventuelt overtredelsesgebyr for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten, da solidaransvaret som i dag hviler på oppdragsgiver sjelden blir brukt. 

Endringsforslaget kommer som resultat av to klager til ESA med påstand om at opplysningsplikten er i strid med EØS-avtalen. ESA har uttalt at deres foreløpige oppfatning er at rapporteringsplikten er i strid med EØS-avtalen. Selv om Finansdepartementet mente at det ikke foreligger noen konflikt mellom EØS-avtalen og rapporteringsplikten ba de Skattedirektoratet vurdere forholdet samt se på om rapporteringsplikten kan forenkles. Forslag til endringer ble sendt ut på høring og i høringsrunden fremkommer det at flere høringsinstanser er i tvil om forslaget går langt nok for å overholde Norges EØS-rettslige forpliktelser. 

Endringer i opplysningsplikten for enkelte næringsinntekter i A-ordningen

Regjeringen foreslår visse begrensninger i A-ordningens virkeområde for enkelte næringsinntekter og kapitalinntekter. Dette gjelder honorarer og godtgjørelse til opphavsmann til åndsverk og provisjoner til agent eller annen mellommann, samt vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid, som nå leveres månedlig.

Forslaget fra Regjeringen er at opplysninger som skal rapporteres går over til årlig innrapportering som er bedre tilpasset denne gruppen. 

Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2018.

Opphevelse av adgangen til å sende a-melding på papir

A-meldingen skal som hovedregel leveres elektronisk. Det er gjort unntak for enkelte private arbeidsgivere. Det foreslås nå å oppheve adgangen til å levere a-meldingen på papir, og det vises til at ordningen med papir kun var ment å gjelde i en overgangsperiode. Endringene er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2018, med virkning for rapportering for inntektsåret 2018. Endringene vil få virkning for rapporteringen i a-ordningen for januar 2018. 

Ta kontakt med oss

Ønsker du å prate med oss om rapporteringsforpliktelser? Fyll ut skjemaet nedenfor så kommer vi raskt tilbake til deg.