Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt frem den 12. mai 2020.

Den pågående Korona-krisen skaper massive problemer for næringslivet. De fleste av regjeringens forslag tar derfor sikte på å myke opp skatte- og avgiftsreglene noe som innebærer reduserte skatteinntekter for Norge.

Blant slike forslag er redusert arbeidsgiveravgift med fire prosentpoeng og utsettelse av betalingen for tredje termin 2020, startavskrivning ved kjøp av visse driftsmidler i 2020 samt oppmyking av den nye opsjonsskatteordningen.

Mer kontroversielt er muligens Finansdepartementets såkalte «avklaring» av forståelsen av de nye omgåelsesreglene i skatteretten. Etter vårt syn er dette i realiteten et forsøk på å stramme inn den praksis som er under etablering.

I denne bloggen har vi oppsummert de viktigste forslagene:

• Arbeidsgiveravgiften reduseres i mai og juni 2020 (tredje termin)
• 10% startavskrivning på enkelte driftsmidler
• Oppmyking av opsjonskatteordning for oppstartsbedrifter
• Innstramning av omgåelsesnormen
• Innføring av produksjonsavgift på laks og ørret (fra 2021)
• Fortsatt redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta
• Utsatt frist for foreldelse av kompensasjonskrav fra kommuner
• MVA-fritak på dybdejournalistikk
• Merverdiavgiftsfritak på ufortollede kjøretøy til bruk for ambassader mm.
• Eiendomsskatt
• Nye regler for utsatt betaling av skatt, avgift mv.
• Permitteringsordningen forlenges

Arbeidsgiveravgiften reduseres i mai og juni 2020 (tredje termin)

Det foreslås å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosentpoeng for lønnsutbetalinger i mai og juni 2020 (3. termin).

I de sonene hvor satsen for arbeidsgiveravgift er null, vil arbeidsgivere få utbetalt et lønnstilskudd som tilsvarer fire prosent av lønnsgrunnlaget.

Satsene for arbeidsgiveravgift er regionalt differensierte, varierer etter hvor i hvilken «sone» arbeidsgivers virksomhet er lokalisert. For ordinære næringer er det 6 slike soner. Av tabellen nedenfor fremgår gjeldende og foreslåtte satser:

Arbeidsgiveravgiften forfaller til betaling i seks terminer, basert på innrapporterte beløp for de to foregående månedene. Forfallsdatoen for første termin er 15. mars (for januar og februar), for andre termin 15. mai (for mars og april), osv.

Grunnet koronasituasjonen er innbetalingsfristen for terminen som forfaller 15. mai (andre termin) allerede utsatt til 15. august 2020. Det er nå forslått å utsette forfallstidspunktet for 3. termin fra 15. juli til 15. oktober 2020.

10% startavskrivning på enkelte driftsmidler

I tråd med Stortingets tidligere vedtak foreslås det å innføre 10% startavskrivning på driftsmidler i saldogruppe d.

Saldogruppe d omfatter personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.

Startavskrivningen skal kun gjelde for driftsmidler ervervet i 2020 og kommer i tillegg til vanlig avskrivning som er 20%. Disse driftsmidlene vil derfor kunne avskrives med 30% i 2020.

Det skal avklares med ESA at ordningen ikke strider med statsstøttereglene i EØS.

Oppmyking av opsjonskatteordning for oppstartsbedrifter

For å stimulere oppstartsbedrifter ble det i 2018 innført en opsjonskatteordning. Siktemålet var at det skulle bli lettere for bedriftene å tiltrekke seg dyktige ansatte ved å tilby avlønning i form av rettigheter til kjøp av aksjer i selskapet, såkalte aksjeopsjoner. Gjennom dette vil den ansatte bli eier i bedriften og få ta del i at virksomheten øker i verdi.

Normalt skal den ansatte skattlegges allerede ved innløsningen av opsjonen – det vil si når opsjonen byttes ut med aksjer. Dette kan gi likviditetsmessige problemer for den ansatte med tanke på at aksjene rent faktisk ikke har gitt avkastning før beskatning påløper.

Den nye opsjonskatteordning skal innebære at den ansatte utsetter betalingen ved innløsning av opsjonen. Betalingen skulle først skje når aksjene blir solgt – dog ikke mer enn 5 år etter innløsningen.

Ordningen har imidlertid vært kritisert og lite brukt fordi vilkårene har vært for strenge, Ordningen er derfor gradvis blitt oppmyket. Du kan lese om vilkårene for opsjonskatteordningen i vår blogg: Gründerblogg – skattefordeler for deg med nyetablert bedrift

Etter pålegg fra Stortinget har regjeringen nå foreslått å myke opp ordningen på tre punkter:

• Økning av grensen for antall ansatte, fra 12 eller færre til 25 eller færre.
• Økning i grensen for samlet driftsinntekter og balansesum, fra NOK 16 mill. NOK. til 25 mill. kr. i inntektsåret før året for tildeling av opsjoner.
• Fjerne vilkåret om at den ansatte måtte ha begynt i bedriften etter 1. januar 2018.

Opsjonskatteordningen anses for å være statsstøtte. Gitt at forslaget godkjennes i Stortinget, må også opsjonsskatteordningen godkjennes av EFTAS overvåkningsorgan (ESA). Det er derfor per i dag uvisst når endringene vil tre i kraft. 

Innstramning av omgåelsesnormen

I revidert nasjonalbudsjett har Finansdepartementet foretatt en såkalt «avklaring» av praksisen rundt den nye omgåelsesregelen i skatteretten.

I realiteten er dette en innstramning sammenlignet med det som man burde kunne forvente etter at omgåelsesregelen ble lovfestet høsten 2019.

Under behandlingen i Stortinget ble det nemlig da lagt til grunn at omgåelsesregelen ikke skal benyttes i saker som tilsvarer Høyesterettsdommen ConocoPhillips III fra 2014 (Rt-2004-227). I denne dommen ble det akseptert at aksjegevinsten ved salg av et eiendomsselskap var skattefri selv om selskapet var stiftet ved utfisjonering av den faste eiendommen i forbindelse med salget.

Det har i ettertid oppstått spørsmål om de tilfellene hvor omgåelsesregelen ikke skal benyttes, kun gjelder for fast eiendom som dommen omhandlet, eller om det også gjelder når andre eiendeler eller virksomhet blir overført på tilsvarende vis i forkant av et salg.

Skatteetaten har så langt lagt til grunn at omgåelsesreglene ikke skal gjelde også ved slike andre tilfeller.

Dette ønsker nå Finansdepartementet å stramme inn på, og argumenterer relativt ensidig hvorfor unntaket kun skal gjelde selskaper som eier fast eiendom.

Vi forventer at denne «avklaringen» skaper diskusjon, men vil likevel anta at Stortinget biter på «avklaringsagnet».  

Innføring av produksjonsavgift på laks og ørret (fra 2021)

Regjeringen foreslår at det i statsbudsjettet for 2021 innføres en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. Inntektene fra avgiften skal fordeles til havbrukskommunene og -fylkeskommunene.

Produksjonsavgiften skal settes til 40 øre per kg produsert fisk. Det vil gi om lag 500 millioner kroner årlig i økte inntekter til kommunesektoren fra og med 2022. Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt.

Regjeringen følger med dette forslaget opp NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet NOU 2019.

Samtidig med at det foreslås innført produksjonsavgift, foreslås det endringer i fordelingen av inntektene fra salg av nye tillatelser. Kommunene har tidligere fått andel av salgsinntekter fra nye konsesjoner gjennom Havbruksfondet.

Regjeringen foreslår at videre at produksjonsavgiften erstatter deler av disse inntektene, samt at havbrukskommunene og -fylkeskommunene i tillegg skal få tilført 25 % prosent av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser.

Avgiften vil innføres med virkning fra 1. januar 2021 og betales som en etterskuddspliktig skatt påfølgende år. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022. Produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet og fordeles etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet. Regjeringen foreslår altså ingen egen overskuddsbasert grunnrenteskatt. 

Fortsatt redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta

Regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak om å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre. Stortingets vedtak om å innføre full elavgift ved utvinning av kryptovaluta er ikke iverksatt, i påvente av nødvendig avklaring med ESA om forholdet til statsstøttereglene.

Vedtaket om å innføre full elavgift og derigjennom ha andre avgiftssatser for kraft som går til kryptoutvinning enn for kraft som går til andre aktiviteter i samme datasenter, innebærer vanskelige avgrensninger og fører til problemer med gjennomføring og kontroll. Stortingets vedtak har videre ført til usikkerheten og mangelen på forutsigbarhet for næringen.

Regjeringen anser det som uheldig og foreslår følgelig at Stortingets vedtak oppheves slik at det også i fremtiden vil foreligge redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre.

Utsatt frist for foreldelse av kompensasjonskrav fra kommuner

Kommuner og fylkeskommuner må normalt forholde seg til korte frister før søknader om kompensasjon av merverdiavgift foreldes. Hver kompensasjonsperiode omfatter to kalendermåneder med oppgavefrist en måned og 10 dager etter utløpet av hver periode. Kravet må uansett fremmes innen innleveringsfristen for neste kompensasjonsperiode for å unngå at hele kravet foreldes. Det vil si at krav om kompensasjon for januar og februar 2020 foreldes 10. juni samme år.

Merk at den særskilte foreldelsesfristen ikke gjelder andre virksomheter enn kommuner og fylkeskommuner som faller inn under kompensasjonsloven. Dette vil blant annet være virksomheter som produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som de offentlige organene er pålagt å utføre ved lov, barnehager og inter(fylkes)kommunale sammenslutninger. For disse foreldes kompensasjonskravet etter utløpet av sjette periode etterfølgende.

Som følge av lavere kapasitet i kommuner og fylkeskommuner vil det i kompensasjonsloven § 10 gis tilgang til å gi regler i forskrift om avvikende foreldelsesfrist. Ny foreldelsesfrist vil nå sammenfalle med fristen for på levere kompensasjonsoppgave for tredje periode, det vil si 31. august 2020. Departementet foreslår at endringer trer i kraft straks.

Mva-fritak på dybdejournalistikk

I dag er medier som har bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff, fritatt fra plikten til å beregne avgift på sine tjenester. Regjeringen foreslår at også aviser som driver såkalt dybdejournalistikk omfattes av avgiftsfritaket for aviser, slik at det skal beregnes 0 % mva på solgte varer/tjenester, samtidig som det gis fullt mva-fradrag.

Dette foreslås gjort ved at fritaket for aviser i mval. § 6-1, som i dag kun gjelder papiraviser, utvides til også å gjelde elektroniske aviser. Det legges videre opp til at fritaket skal reguleres nærmere i forskrift, hvor det bl.a. skal fastsettes at fritaket kun gjelder:

• redaktørstyrte medier
• som publiseres 1 gang i uken eller oftere, og
• er rettet mot allmennheten

Det vil her være samsvarende krav for papiraviser og elektroniske aviser.

Såkalte elektroniske nyhetstjenester er allerede omfattet av avgiftsfritaket ved innføring av mval. § 6-2, etter en lovendring i 2016. Det foreslås visse endringer i mval. § 6-2 som følge av forslaget om fritak for dybdejournalistikk i mval. § 6-1, slik at mval. § 6-2 kun skal omfatte andre nyhetstjenester enn aviser.

Merverdiavgiftsfritak på ufortollede kjøretøy til bruk for ambassader mm.

Departementet foreslår å ta inn et nytt annet ledd i merverdiavgiftsloven § 6-12 som innebærer at omsetning av ufortollet motorkjøretøy fra importør til bruk for ambassader, konsulater, diplomatisk personell og konsulære tjenestemenn blir fritatt for merverdiavgift.

Det har siden 1970 tallet vært praktisert et slikt fritak, men regelverket rundt gjennomføringen av hvordan fritaket skal praktiseres har vært uklart og det har ikke foreligget noen klar hjemmel. Fritaket innebærer at ambassader, konsulat og deres personell kan kjøpe kjøretøy fra forhandlers tollager uten at det beregnes utgående merverdiavgift.

Når en vare ligger på et tollager i Norge, er varen innført til Norge. Normalt skal varer tollbehandles ved innførsel. For varer som ligger på et tollager skal det likevel først beregnes og betales toll og avgift, når varen tas ut fra tollageret. Salg av varer fra tollageret blir ansett som et innenlandsk salg.

Når en bilforhandler selger kjøretøy fra tollageret sitt, skal det som hovedregel beregnes og betales utgående merverdiavgift. Det er i dag ikke formell lovhjemmel for å frita for merverdiavgift ved innenlandsk omsetning av ufortollede kjøretøy til ambassader og konsulat og deres personell. Det vil følgelig blir hjemmel for et slikt fritak dersom det blir flertall for forslaget.

Departementet tar sikte på at endringene gjelder 1. juli 2020.

Se også nettsiden vår for mer informasjon om hva vi kan hjelpe deg med: Skatt

Eiendomsskatt

Maksimal sats for boliger og fritidseiendommer

Det har vært et uttalt mål for regjeringen å senke den maksimale satsen for eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger. Regjeringen følger opp Granavolden-erklæringen fra 2019 og har tidligere uttalt at satsen skal senkes fra 5 til 4 promille fra 2021.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen at satsen senkes fra 5 til 4 promille først i 2022.

Det gis ingen nærmere forklaring på hvorfor regjeringen ønsker å utsette endringen med ett år i forslaget. Det er imidlertid naturlig å tenke seg at forslaget fremmes som følge av Covid-19 situasjonen, da kommunene slipper å hensynta et inntektstap allerede neste år.

Økning i minstegrensen for utskrivning av eiendomsskatt

Slik reglene for eiendomsskatt er i dag skal ikke kommunene skrive ut eiendomsskatt om skatten utgjør mindre enn 50 kroner. Dette på bakgrunn av at kostnaden med inndrivelsen gjerne er høyere enn selve skatten. Denne satsen har imidlertid stått urørt siden 1976. Regjeringen foreslår derfor å øke minstegrensen til 300 kr.

For de som betaler mellom 50 og 300 kr i eiendomsskatt, vil skatten falle helt bort. Forslaget vil også gjøre det enklere for kommunene.

Nye regler for utsatt betaling av skatt, avgift mv.

I forbindelse med virusutbruddet er det gitt utsatt frist for betaling av merverdiavgift, forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn, veibruksavgift på drivstoff, grunnavgift på mineralolje mv., avgift på smøreolje, CO2-avgift på mineralske produkt, svovelavgift, avgift på alkohol, avgift på alkoholfrie drikkevarer og avgift på drikkevareemballasje.

Skatteutsettelsen er i all hovedsak gjennomført ved at betalingsfristen er utsatt for alle skatte- og avgiftspliktige. Utsettelsene er dermed rentefrie. De fleste næringer er omfattet av en eller flere av skatteutsettelsene.

Etter Regjeringens syn bør foretak med betalingsproblemer som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, fremdeles få muligheten til å få utsatt betalingsfrist for skatt og avgift. Det er derfor foreslått en lempelig utsettelsesordning i kombinasjon med en normal markedsrente.

Det vil da ikke være lønnsomt for et foretak uten likviditetsvansker å bruke ordningen for utsatt betaling, og ordningen vil i større grad være en ordning for foretak med likviditetsproblemer. Samtidig vil renter på den utsatte betalingen gi virksomheter og næringsdrivende insentiv til å finne løsninger i markedet for å dekke likviditetsbehovet.

Departementet foreslår å åpne for en fleksibel ordning for å utsette betaling for krav etter skattebetalingsloven, og lov om Statens innkrevingssentral. Departementet foreslår at ordningen blir gjennomført ved nye forskriftshjemler som åpner for at departementet kan gi regler om utsatt betaling i økonomiske krisesituasjoner. Departementet foreslår at forskriftshjemlene også skal åpne for at departementet kan gi regler om nedsettelse av renter.

Forskriftene i medhold av lovhjemmelen skal gjelde midlertidig, og reglene i forskriftene skal bare gjelde for situasjonen de skal avhjelpe. I medhold av lovhjemlene vil departementet fastsette en forskrift om utsatt betaling for de som er økonomisk rammet av virusutbruddet. Departementet foreslår at forskriften skal åpne for at utsatt betaling kan bli gitt i perioden 1. juli til 31. desember 2020.

Departementet foreslår at utsatt betaling skal kunne gis med en lavere rente enn forsinkelsesrenten. For å unngå manuell utregning av renten, vil departementet for perioden 1. juli til 31. desember 2020 fastsette en lavere forsinkelsesrente for de fleste skatte- og avgiftskrav, og for enkelte andre offentlige krav der rente skal beregnes etter reglene i lov om Statens innkrevingssentral § 7.

Departementet foreslår å sette den lavere forsinkelsesrenten til 6 pst. per år.

Ordningen med en lavere forsinkelsesrente vil redusere behovet for skjematisk nedsettelse av renter etter søknad. Departementet legger derfor til grunn at nedsettelse av renter etter søknad som hovedregel skal behandles etter de vanlige reglene for nedsettelse i skattebetalingsloven §§ 15-1 og 15-2 og lov om statens innkrevingssentral § 8.

Departement foreslår at endringene gjøres gjeldende straks.

Permitteringsordningen forlenges

Det er i dag ca. 400 000 helt eller delvis arbeidsledige i Norge. Mange av disse er permitterte og mottar dagpenger fra NAV.

Etter gjeldende ordning kan dagpenger gis i maksimalt 26 uker. Etter utløpet av denne perioden har bedriften to valg, enten å ta vedkommende tilbake i arbeid eller oppsigelse.

For å motvirke oppsigelse har Regjeringen tidligere forlenget 26 ukers fristen slik at de som allerede var permitterte før Korona-krisen, ville kunne fortsette å motta dagpenger ut juni 2020.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett forlenges denne perioden til ut oktober 2020. Dette vil ha praktisk betydning for alle som var permittert før utgangen av april.

Forlengelsen gjelder også for dagpenger og Arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker.

Ta gjerne kontakt med oss: