Den 11. mai 2021 la Regjeringen frem flere endringsforslag innenfor skatt- og avgiftsområdet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.
Her er de viktigste endringsforslagene innen merverdiavgift og særavgifter.
Redusert sats
Regjeringen foreslår at den reduserte satsen på persontransport, overnatting, underholdningssteder mv. videreføres til og med 30. september (mot ut juni som gjelder i dag). Satsen blir da 6 % mot normalt 12 %. Dette gjelder altså næringer som har vært hardt rammet av pandemien.
Tanken er at reduksjonen kan gi noe høyere etterspørsel etter tjenestene og at Regjeringen med dette gir en liten håndsrekning til turistnæringene.
Akupunktur, naprapati og osteopati
Fra 1. januar 2021 ble det innført plikt til å betale mva ved omsetning og formidling av alternativ behandling. Dette ble imidlertid ikke gjort gjeldende for naprapater og osteopater, da det vurderes om slike profesjoner skal få autorisasjon etter helsepersonelloven. De vil da bli unntatt fra avgiftsplikt i kraft av å omsette helsetjenester. Denne endringen i helsepersonelloven er for tiden på høring, og i påvente av dette forlenges merverdiavgiftsunntaket for akupunktører, naprapater og osteopater frem til 1. januar 2022.
Les også: Revidert nasjonalbudsjett 2021 – Skatt på aksjeopsjoner til ansatte
Registrering av britiske foretak i Merverdiavgiftsregisteret
Etter Storbritannias uttredelse fra EU har foretak hjemmehørende i landet hatt krav om norsk representant når de skal registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. En mva-representant er solidarisk ansvarlig med det utenlandske selskapet for rapportering og betaling av avgifter.
Regjeringen foreslår at man fraviker dette kravet slik at britiske avgiftssubjekter får registrere seg direkte i Merverdiavgiftsregisteret, på lik linje med det som var tilfelle før Brexit.
Slik sidestilles britiske selskaper med selskaper hjemmehørende i EØS-stater.
Ikrafttredelse foreslås så snart Kongen bestemmer.
Elavgift og fritaket for solkraft
Solkraft er i dag fritatt fra elavgift når kraften produseres fra eget solcelleanlegg, går direkte via internt ledningsnett og kun benyttes til eget bruk. Kravet til internt ledningsnett skaper hodebry for boligselskaper (borettslag, eierseksjonssameier og boligaksjeselskap) som gjerne fordeler solkraften til sine beboere gjennom bruk av det ordinære (offentlige) strømnettverket.
Regjeringen foreslår derfor at kravet til bruk av «internt ledningsnett» fjernes, og at det i stedet settes en øvre terskel for kapasitet/effekt på anlegget. På den måten kan også boligselskapene nyte godt av fritaket fra elavgift når de benytter seg av det ordinære strømnettverket.
For de forbrukerne som holder seg innenfor terskelverdiene, men som samtidig produserer overskuddsstrøm som de ønsker å dele, vil det pålegges en elavgift for den delen som ikke benyttes til eget bruk. Forbrukere som er koblet til det ordinære strømmnettverket og som faller utenfor terskelverdiene vil få full elavgift.
Hvordan dette skal løses i praksis er enda uavklart og Regjeringen tar sikte på å så snart som mulig sende ut forslag på høring. En eventuell endring av elavgiften vil tidligst finne sted i 2022.
Se vår oppsummering her: Skatt og avgift i revidert nasjonalbudsjettet 2021 - oppsummering
Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne i dag for en uforpliktende samtale!