Selskapsskatt i statsbudsjettet 2019

Som ventet foreslås en reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 til 22 % i 2019 for både selskap og personer. Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte fra 1,33 til 1,44. I praksis betyr det at skattesats for aksjeutbytte og aksjegevinst går opp fra 30,59 % til 31,68 %.

Les også: Statsbudsjettet 2019 – oppsummering

Skattesatsene i 2019

Etter Regjeringens forslag blir skattesatsene i 2019: 

  • Alminnelig skatt for selskaper: 22 %
  • Finansvirksomhet: 25 %
  • Petroleumsvirksomhet: 78 % (22 % + 56 % petroleumsskatt)
  • Vannkraftproduksjon: 59 % (22 % + 37 % grunnrenteskatt)
  • Utbytteskatt: 31,68 %

Skatt på alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 % til 22 % fra 2019. Reduksjonen er relevant for både personer og selskaper.

Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for utbytte som personer mottar, fra 1,33 i 2018 til 1,44 i 2019. I praksis betyr dette at aksjeutbytte og aksjegevinst vil skattlegges med 31,68 % fra januar 2019.

Uten å øke oppjusteringsfaktoren ville en person som arbeider i eget selskap foretrukket å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte – og ikke som lønn. Ved å øke oppjusteringsfaktoren reduseres motivet for slik «inntektsskifting».

Oppjusteringen av utbytteskatten er også en følge av at skatteletten på ett prosentpoeng kun er ment å komme selskapet - og ikke aksjonæren - til gode. Skattelettelsen tas igjen ved utdeling av utbytte til fysisk aksjonær. 

Skal du ta ut utbytte før årsskifte?

I 2018 er effektiv utbytteskatt 30,59 %, og du bør vurdere om du skal ta ut utbytte før årsskiftet for å slippe ekstraskatten neste år. 

Generelt er dette kun fornuftig dersom du har tenkt å benytte pengene på privat forbruk eller investeringer. Merk at du også kan revidere en mellombalanse per for eksempel 30. november 2018 og således få med deg utbyttegrunnlaget for 2018. 

Endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak

I følge skatteloven § 8-5 første ledd første punktum kan skadeforsikringsforetak kreve fradrag for «avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede».

I praksis kan da skadeforsikringsforetakene fradragsføre avsetninger til kostnader som det (i noen tilfeller) er lav sannsynlighet for at vil påløpe. Dette er stikk i strid med skattelovens alminnelige regel om at fradragsrett først foreligger når det foreligger en ubetinget plikt til å dekke en kostnad.

Lovgiver peker på at det er krevende for skattekontoret å kontrollere avsetningsfradragene, og ønsker seg mer etterprøvbare regler.

Den foreslåtte regel innebærer at avsetningsfradraget for skadeforsikringsforetak skal svare til visse regnskapsmessige størrelser. Formålet er at fradraget skal begrenses til sannsynlige fremtidige utbetalinger.

Endringer i skattereglene for livsforsikrings- og pensjonsforetak

Lovgiver forklarer at «utilsiktede skattemessige asymmetrier» har ført til betydelige fremførbare underskudd og lite innbetalt skatt fra foretakene. I korte trekk handler disse asymmetriene igjen om skatteloven § 8-5 første ledd, som gir foretakene rett til fradrag for avsetninger til forsikringsforpliktelser. Dagens regelverk innebærer at skattefrie inntekter også regnes inn i avsetningsfradraget. Ifølge lovgiver blir fradraget da kunstig høyt, som igjen fører til lite skatt og store fremførbare underskudd for livsforsikrings- og pensjonsforetakene. Regjeringen foreslår endringer som fjerner disse effektene. 

Rentebegrensning av alle renter

I 2014 innførte Norge en regel som begrenser fradraget for renter på lån mellom nærstående parter, såkalt rentebegrensningsregelen. Regelen innebærer at netto interne rentekostnader som overstiger 25 % av såkalt skattemessig beregnet EBIT kan avskjæres, forutsatt at netto rentekostnader overstiger 5 millioner. 

Det foreslås nå at også eksterne renter skal omfattes av rentebegrensningsregelen.

Terskelverdien på 5 millioner videreføres der selskapet ikke er i konsern – og for slike selskaper kan kun netto rentekostnader til nærstående avskjæres.

For selskaper i konsern vil imidlertid også eksterne renter kunne avskjæres etter det nye forslaget dersom netto rentekostnader i den norske delen av konsernet overstiger 25 millioner. Rentekostnadene må likevel også overstige 25 % av skattemessig EBIT slik som før.

For å unngå at ordinære låneforhold rammes innføres det en unntaksregel som tar utgangspunkt i egenkapitalandelen i selskapet og konsernet. Dersom egenkapitalandelen ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet kan skattyter likevel kreve fullt fradrag for sine rentekostnader. Det er gitt detaljerte regler for beregning av egenkapitalandelen.

Det foreslås videre at avskåret rentefradrag kan fremføres i inntil ti år, forutsatt at netto rentekostnader det enkelte år er innenfor fradragsrammen ovenfor.

Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2019 – oppsummering