Den 7. oktober la Regjeringen frem flere endringsforslag innenfor skatt- og avgiftsområdet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Her er de viktigste endringsforslagene innen selskapsskatt.
Les også: Statsbudsjettet 2021 – oppsummering
Beskatning av vannkraftverk
Endring av grunnrenteskattens beregningsmetode
Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskattens beregningsmetode for å gjøre grunnrenteskatten mer nøytral.
En nøytral grunnrenteskatt kan utformes både som en periodisert skatt som tar sikte på å skattlegge det økonomiske overskuddet i hver periode, som i dag, eller som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader som tar sikte på å skattlegge kontantstrømmen i hver periode.
Forslaget er å gå over til kontantstrømskatt. Det antas at dette vil forbedre kraftforetakenes likviditet med NOK 800 millioner i 2021.
Bakgrunn:
Vannkraftnæringen er kapitalintensiv og kjennetegnes av investeringer med lang levetid. Næringen står nå overfor omfattende reinvesteringsbehov i eldre kraftverk.
Regjeringen legger vekt på at skattesystemet ikke skal hindre samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer. Samtidig bør det heller ikke stimulere til ulønnsomme investeringer, med til dels irreversible naturinngrep. Derfor er det behov for å endre grunnrenteskattens beregningsmetode.
Grunnrenteskatten tar utgangspunkt i normert markedsverdi, og for å finne denne tas det utgangspunkt i årlig brutto salgsinntekter. Det gis fradrag for driftskostnader med mer. I dagens grunnrenteskatt kommer investeringskostnader gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år for driftsmidler som avskrives lineært.
Avskrivning av investeringskostnaden er isolert sett en ulempe for selskapet sammenlignet med umiddelbar utgiftsføring. I en periodisert grunnrenteskatt gis det derfor et ekstra fradrag, friinntekten, som skal kompensere for denne ulempen
Omlegging av grunnrenteskatten
Regjeringen forslag er å legge om grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon slik at det gis umiddelbart fradrag (kontantstrømskatt) for nye investeringer, både for nye kraftverk, for reinvesteringer og for opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Forslaget innebærer at kraftforetak kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, istedenfor at investeringskostnader aktiveres og kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år.
Fradraget gis det året kostnaden blir aktiveringspliktig – det vil si parallelt med prosjektets fremdrift.
Det anses da ikke behov for friinntekten, slik at denne vil bortfalle.
Denne metoden anser Regjeringen som mer nøytral, det vil si at alle relevante kostnader trekkes fra med et beløp som i nåverdi tilsvarer den faktiske kostnaden, og alle inntekter beskattes til en verdi som tilsvarer nåverdien av den faktiske inntekten.
Internasjonal selskapsskatt
Kildeskatt på rente-, royalty- og visse leiebetalinger fra og med 1. juli 2021
Det foreslås å innføre kildeskatt på rente-, royalty- og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra norske foretak og filialer, til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland. Den foreslåtte skattesatsen er 15% og skal ilegges brutto betalinger.
Forslaget er ikke uventet ettersom det har vært på agendaen siden det såkalte Scheel-utvalget framla rapporten om Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi i 2014. Hovedformålet med forslaget er å motvirke internasjonal skatteplanlegging som ofte gjøres av flernasjonale selskap.
Betalinger til nærstående foretak i lavskatteland
Forslaget rammer kun betalinger til «nærstående foretak». Dette begrepet er nærmere definert og omfatter foretak som er direkte eller indirekte eiet eller kontrollert med minst 50%.
Videre gjelder forsalget kun ved betalinger til foretak hjemmehørende i «lavskatteland». Skattelovens definisjon av lavskatteland er en jurisdiksjon hvor det reelle skattenivået er under 2/3 av det norske skattenivået for tilsvarende virksomhet. Når den norske selskapsskatten er 22% vil lavskattelandterskelen være en effektiv skatt på under 14,67%. Terskelen er imidlertid 16,67% for finansforetak som i Norge har en samlet skatt på 25%.
Ved betaling til foretak hjemmehørende i lavskatteland i EU/EØS skal det likevel ikke ilegges kildeskatt dersom mottakeren er reelt etablert der.
Renter, royalty og leiebetalinger
Begrepet «renter» skal tilsvare det alminnelige skatterettslige rentebegrepet. Det er imidlertid presisert at kildeskatten også vil omfatte renteelementet i kontrakter om finansiell leasing.
Det foreslås ikke en uttømmende definisjon av begrepet «royalty». Etter forslaget er dette «vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter». Dette dekker blant annet opphavsrettigheter og patentrettigheter. I tillegg vil definisjonen inntatt i artikkel 12 i OECDs mønster til skatteavtaler være retningsgivende.
Endelig skal kildeskatten gjelde leiebetaling for og «visse fysiske eiendeler». Dette gjelder særlig større driftsmidler som borerigger, skip etc. som leies ut på «bareboat» kontrakter og fly, helikopter, etc. som leiet ut på «dryleasing» vilkår.
Gjennomføring av skattetrekket
Det er den norske virksomheten som utbetaler beløpet som vil være ansvarlig for å trekke kildeskatten. Den trekkpliktige skal så sende melding om skattetrekket antakelig innen syv dager etter at trekket er foretatt. Den trekkpliktige kan rette opp feil ved å sende endringsoppgave innen tre år etter den ordinære meldingen om trekk.
Den utenlandske mottakeren, som er den skattepliktige, vil ikke ha plikt til å sende skattemelding til Norge. Imidlertid dersom trekket var for høyt vil mottakeren kunne kreve refusjon innen tre år etter utløpet av det året skatten er fastsatt for.
Magnus Legal kommenterer
En kildeskattesats på 15% av bruttobeløpet må anses å være en høy skattesats som lett kan oversige mottakers bruttomargin. Den høye satsen er blant annet begrunnet med at det gir Norge et forhandlingsrom ved inngåelse av skatteavtaler med andre stater.
Norge har imidlertid allerede inngått skatteavtaler med rundt 90 jurisdiksjoner. I mange av disse avtalene vil Norge være forhindret fra å ilegges kildeskatt, og i de avtalene Norge har en slik rett i behold, vil skattesatsen ofte være redusert.
Vår anbefaling er at alle konsernselskap som har nevnte type utbetalinger til andre konsernselskap gjennomgår avtalene og foretar nødvendige tilpasninger.
Hjemmekontor i Norge for utenlandsk arbeidsgiver
Når en arbeidstaker utfører arbeid fra et hjemmekontor i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver, kan den utenlandske arbeidsgiveren få skatteplikt til Norge.
I slike tilfeller vil den utenlandske arbeidsgiveren ha en rekke registrerings- og rapporteringsforpliktelser til Norge. Som eksempel nevnes registrering i Brønnøysundregistrene (enten Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret), rapportering av lønn via A-meldingen, levering av skattemelding osv.
Som følge av Covid-19-pandemien har flere norske arbeidstakere, som i alminnelighet har fast arbeidssted i utlandet hos sin utenlandske arbeidsgiver, sett seg nødt til å «ufrivillig» utføre arbeid fra hjemmekontor i Norge.
I disse tilfellene oppstår spørsmålet om den utenlandske arbeidsgiveren plikter å gjennomføre de nevnte registrerings- og rapporteringsforpliktelser, selv om den norske tilstedeværelse skyldes den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i.
Tidsavgrenset unntak fra skatteplikt
Regjeringen velger en pragmatisk tilnærming og er enige i at utenlandske foretak ikke skal få begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av pandemien. Det anerkjennes dermed at det foreligger forhold utenfor arbeidsgiverens kontroll, og at registrerings- og rapporteringsforpliktelser blir unødvendig byrdefulle.
Derfor foreslås et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt i tilfeller som beskrevet ovenfor gjennom å innføre en midlertidig lovbestemmelse gjeldende for 2020. En forskriftshjemmel gir mulighet for å forlenge unntaket til 2021.
For at unntaket skal slå inn er det en forutsetning at det utenlandske selskapets virksomhet, under normale omstendigheter, ikke ville blitt utøvd i Norge. Unntaket vil da i alminnelighet omfatte selvvalgt opphold i Norge (person som velger å jobbe hjemmefra på grunn av helsemessige årsaker), opphold som skyldes reiserestriksjoner, og opphold som skyldes karantene / isolasjon.
Et utenlandsk selskap som ville utøvd virksomhet i Norge uavhengig av pandemien kan naturlig nok ikke nyte godt av det tidsavgrensede unntaket fra begrenset skatteplikt.
Se hele oppsummeringen her: Statsbudsjettet 2021 – oppsummering