Selskapsskatt i statsbudsjettet 2018.jpg

Som ventet foreslås en reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 til 23 % i 2018 for både selskap og personer. Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte fra 1,24 til 1,33 i 2018. I praksis betyr det at skattesats for aksjeutbytte og aksjegevinst går opp fra 29,76 % til 30,59 %.

Les også: Statsbudsjettet 2018 – oppsummering

Skattesatsene i 2018

Etter Regjeringens forslag blir skattesatsene i 2018:

  • Alminnelig skatt for selskaper: 23 %
  • Finansvirksomhet: 25 %
  • Petroleumsvirksomhet: 78 % (23 % + 55 % petroleumsskatt)
  • Vannkraftproduksjon: 23 % + 35,7 % grunnrenteskatt
  • Utbytteskatt: 30,59 % 

Skatt på alminnelig inntekt

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 % til 23 % fra 2018. Reduksjonen er relevant for både personer og selskaper.

Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for utbytte som personer mottar, fra 1,24 i 2017 til 1,33 i 2018. I praksis betyr dette at aksjeutbytte og aksjegevinst vil skattlegges med 30,59 % fra januar 2018.

Uten å øke oppjusteringsfaktoren ville en person som arbeider i eget selskap foretrukket å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte – og ikke som lønn. Ved å øke oppjusteringsfaktoren reduseres motivet for slik «inntektsskifting».

Oppjusteringen av utbytteskatten er også en følge av at skatteletten på ett prosentpoeng kun er ment å komme selskapet - og ikke aksjonæren - til gode. Skattelettelsen tas igjen ved utdeling av utbytte til fysisk aksjonær.

Skal du ta ut utbytte før årsskifte?

I 2017 er effektiv utbytteskatt 29,76 %, og du bør vurdere om du skal ta ut utbytte før årsskiftet for å slippe ekstraskatten neste år.

Generelt er dette kun fornuftig dersom du har tenkt å benytte pengene på privat forbruk eller investeringer. Merk at du også kan revidere en mellombalanse per for eksempel 30. november 2017 og således få med deg utbyttegrunnlaget for 2017. 

Finansskatten

I 2017 innførte Regjeringen en finansskatt for å bøte på at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift.

Finansskatten består av en skatt på 5 prosent på lønninger, mens skattesatsen på selskapsoverskudd er 25 % (mot 24 % for øvrig virksomhet).

Regjeringen foreslår å opprettholde finansskattesatsen på 25 % for 2018 – selv om skattesatsen for øvrig virksomhet foreslås redusert til 23 %.

Finansskatten rammer finansieringsforetak som banker og forsikringsselskap, samt holdingselskap med ansatte. Den rammer ikke rene holdingselskap uten ansatte.

Differensiert arbeidsgiveravgift

I Norge er satsene for arbeidsgiveravgift regionalt differensierte, som hovedregel etter hvor foretakene er lokalisert. Hensynet bak regelen er først og fremst å sikre et spredt bosettingsmønster. I Finnmark og Nord-Troms er for eksempel satsen for arbeidsgiveravgift 0 prosent. Dette er en form for subsidiering av virksomhet i de regioner med lav sats.

I 2014 måtte Norge fjerne deler av energi- og transportsektorene fra den generelle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Slike foretak som drev aktivitet innen disse sektorene måtte derfor beregne arbeidsgiveravgift med full sats, også for virksomhet utført i områder med redusert sats.

Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre den generelle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for foretak som driver aktivitet innenfor energi- og transportsektorene. Forslaget om gjeninnføring skyldes i korte trekk at Europakommisjonens rådgivende komité, hvor EU- og EØS-statene er representert, tidligere i år tillot såkalte horisontale driftsstøtteordninger i svært tynt befolkede områder. 

Avskrivningssats for el-varebiler 

Stortinget vedtok i desember i fjor å forhøye avskrivningssatsen for el-varebiler fra 24% til 30 %. Av hensyn til regelverket om statsstøtte i EØS, kan ikke denne endringen gis tilbakevirkende kraft og det presiseres nå at den forhøyede avskrivningssatsen kun gjelder el-varebiler ervervet fra og med 20. desember 2016. 

Skatte- og arbeidsgiveravgiftsfritak for frivillige og ideelle organisasjoner – beløpsgrenser

Regjeringen foretar en presisering vedrørende folketrygdloven § 23-2 åttende ledd, hvor det heter at «veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon» er fritatt for plikten til å betale arbeidsgiveravgift for lønnsutgifter som ikke er knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet, så fremt de totale lønnsutgiftene ikke overstiger bestemte beløpsgrenser.

Beløpsgrensene gjelder for hver selvstendige juridiske enhet som utgjør et selvstendig skattesubjekt, hvilket innebærer at underavdelinger til det selvstendige skattesubjektet ikke kan nyttiggjøre seg av hvert sitt grensebeløp. Her har det utviklet seg en praksis som er i strid med det Regjeringen mener er gjeldende rett. Av denne grunn tar Departementet sikte på å sende et forslag til endret regelverk på høring. 

Lovfesting av gjennomskjæringsregelen

I rettspraksis har det utviklet seg en ulovfestet gjennomskjæringsregel, som innebærer at en transaksjon kan settes til side dersom den er utført for å spare skatt og er i strid med skattereglenes formål. Regjeringen varsler at de i 2018 vil fremme en proposisjon for Stortinget om lovfesting av gjennomskjæringsregelen. 

Rentebegrensningsregelen

Utgangspunktet er at rentekostnader normalt er fradragsberettiget. For noen år siden innførte Norge imidlertid regler som innebærer at visse renter på konserngjeld ikke er fradragsberettiget.

Finansdepartementet har tidligere sendt på høring et forslag om å inkludere eksterne renter ved beregning av hvilke rentefradrag som kan avskjæres etter rentebegrensningsregelen. Regjeringen varsler at de vil arbeide videre med forslaget til regelendring ettersom det har kommet mange innspill i høringsrunden.

Naturalytelser

Regjeringen ønsker å forbedre regelverket for skattlegging av naturalytelser og skisserer at det vil komme endringer i fremtiden. Trolig oppheves særreglene for verdsettelse av naturalytelser, slik at verdsettelsen skal følge hovedregelen om verdsettelse til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet.

I fremtiden vil trolig arbeidsgiver bli ansvarlig for innrapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for alle skattepliktige ytelser arbeidstakeren mottar i arbeidsforholdet – også når ytelsen kommer fra tredjeparter.

I skrivende stund foreligger ikke konkrete forslag, men det er åpenbart at Regjeringen har fokus på naturalytelser i fortsettelsen. 

Tiltak mot tilpasninger til finansskatt

I revidert nasjonalbudsjett 2017 varslet regjeringen at den ville vurdere mulige endringer i reglene om finansskatt for å motvirke uheldige tilpasninger. I statsbudsjettet for 2018 varsler regjeringen at de vil arbeide videre med dette, og sende ut forslag om regelendring på høring i løpet av 2018.

Ta kontakt med oss

Ønsker du å prate med oss om selskapsskatt? Fyll ut skjemaet nedenfor så kommer vi raskt tilbake til deg.