Regjeringen Solbergs forslag til Statsbudsjett for 2022 var utdatert allerede da de ble lagt frem for Stortinget den 12. oktober 2021. Det var da klart at den overtakende Støre-regjeringen ville komme med både små og store endringer i en tilleggsproposisjon. Tilleggsproposisjonen skal legges frem mandag 8. november 2021.

Norges skattepolitikk de neste fire årene forventes å følge Støre-regjeringens Hurdalsplattform.

I generelle ordlag heter det her at

«Målene for skatte- og avgiftspolitikken er rettferdig fordeling, vekst og verdiskaping, og finansiering av velferden vår. Skatte- og avgiftssystemet skal bidra sterkere til sosial og geografisk omfordeling og være forutsigbart for enkeltpersoner og bedrifter.»

Regjeringen vil at skatte- og avgiftspolitikken skal stimulere til arbeid og fremme investeringer i klimavennlig teknologi og industri. Næringslivet skal ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår.

Kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes. Et bredt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gir mulighet for lavere satser.»

Generelt kan vi derfor regne med at skattetrykket de neste fire årene vil øke for de høytlønnende samt for de med store formuer. Det er imidlertid ingen signaler om at man vil gjeninnføre arveavgiften.

Mer konkret vil Støre-regjeringen:

• Holde det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter uendret.
  
  
• Redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift og drivstoffavgifter, herunder differensiert veibruksavgift. Avgiftsnivået på biodrivstoff skal reduseres.
  
  
• Føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet og holde selskapsskatten på 22 prosent gjennom hele stortingsperioden.
  
  
• Gjøre skattesystemet mer sosialt og geografisk omfordelende. Regjeringen vil redusere inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre.
  
  
• Fagforeningsfradraget skal dobles og pendlerfradraget økes.
  
  
• Gjøre formuesskatten mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes. Aksjer og næringseiendom m.m. skal verdsettes til 80 prosent i tråd med skatteforliket i 2016.
  
  
• Ikke kompensere de kommunene som velger å nedjustere satsen i formuesskatten.
  
  
• Utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå slike utilsiktede tilpasninger. 

• Videreføre maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten på dagens nivå. Metoden for verdsetting av dyre eiendommer gjennom SSBs sjablongmodell må oppdateres for å reflektere eiendommenes reelle verdi. Øvrige eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene.
  
  
• Sørge for en rettferdig klimapolitikk ved at det betales merverdiavgift på beløpet over 600 000 kroner ved kjøp av nye elbiler.
  
  
• Innføre en omsetningsavgift for å forhindre todeling av helsevesenet og redusere bruken av private helseforsikringer.
  
  
• Kutte overprisede gebyrer.
  
  
• Ikke innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser.
  
  
• Sikre lokalsamfunn innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes.
  
  
• Intensivere Norges innsats i det internasjonale arbeidet for rett beskatning av multinasjonale selskaper og gjennomføre nasjonale tiltak for å beskytte skattegrunnlaget bedre, hindre monopoldannelser og sørge for at flernasjonale selskaper betaler riktig skatt til Norge.
  
  
• Utrede en egen omsetningsavgift på digital virksomhet og omvendt kredit-fradrag for å bekjempe overskuddsflytting i multinasjonale selskap.
  
  
• Innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap.
  
  
• Bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse, blant annet gjennom å styrke Skatteetaten, Økokrim og Arbeidstilsynet og lage en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer.
  
  
• Skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser og utrede om offentlige innkjøpere bør sette offentlig land-for-land-rapportering som vilkår i større anbuds- og anskaffelsesprosesser.
  
  
• Utrede hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.

Hold deg oppdatert!

Vi forventer at mange av enderingene vil komme gradvis og enkelte av forslagene må utredes nærmere før de endelig presenteres om et år eller to.

Den 16. november 2021 gjennomgikk vi endringene i webinaret «Støre-regjeringens skatteforslag for 2022».

Vil du vite mer? Kontakt oss gjerne i dag for en uforpliktende samtale!