Den 6. oktober 2024 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2024. Dette er de viktigste endringene for skattefrie omdanninger. Regjeringen foreslår å lovfeste en forvaltningspraksis hvor skattefrihet for grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond, sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen, og konvertering av fusjon og fisjonsfordringer, inntas.
Endringene vil tre i kraft med umiddelbar virkning fra og med inntektsåret 2023.
Gevinst ved realisasjon av formuesobjekter, som for eksempel aksjer, er som hovedregel skattepliktig inntekt. Imidlertid kan man omorganisere selskaper og næringsvirksomhet skattefritt etter regler i skatteloven.
I tillegg til de generelle reglene om skattefri omdanning kan Finansdepartementet samtykke til skattefritak for realisasjonsbeskatning i konkrete tilfeller dersom disposisjonen er en del av en omorganisering eller innebærer overføring av eiendeler innad i et konsern.
Det er fremmet forslag om å lovfeste skattefrihet tre typetilfeller som går igjen i søknadene;
Verdipapirfondloven åpner for både nasjonale og grenseoverskridende fusjoner av verdipapirfond etablert innenfor EØS. Fusjonsprosessen og vilkårene for fusjon er i hovedsak like for både nasjonale og grenseoverskridende fusjoner og krever godkjenning fra tilsynsmyndighet.
Etter skatteloven kan verdipapirfond hjemmehørende i Norge foreta skattefrie fusjoner på samme vilkår som aksjeselskaper.
Videre kan norske aksjeselskaper fusjonere med tilsvarende selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat skattefritt. Disse regelen om grenseoverskridende fusjoner gjelder imidlertid ikke tilsvaredene for verdipapirfond.
Ved omstruktureringer som tar sikte på å etablere konsern gjennom såkalt trekantfusjon vil det normalt oppstå fordringer og gjeldsforhold mellom konsernselskapene.
Det fremmes nå forslag om å endre reglene om inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner- og fisjoner etter fordringsmodellen slik at den skattemessige inngangsverdien settes lik fordringens pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer.
Forslaget innebærer en praktisk forenkling i muligheten til å utligne gevinst og tap på fordringer ved konsernbidrag. Det gamle regelverket skapte komplikasjoner i tilfeller hvor et av selskapene går ut av konsernet før fordringen er gjort opp.
De foreslåtte reglene vil gi arbeidsbesparelser og bedre forutsigbarhet for næringslivet. Foretakene vil spare tid og slippe kostnader som i dag er knyttet til søknadsprosessen. Det vil innebære en forenkling for alle parter.