endringer i varemerkeloven

I slutten av 2015 vedtok EU et nytt varemerkedirektiv (EU 2015/2436), som vi i Norge plikter å gjennomføre innen 2023. Endringene er vedtatt i Norge, men enda ikke trådt i kraft. Dette vil trolig skje i løpet av sommeren 2021.

Det er særlig to endringer vi vil fremheve: For det første en justering av kravet til at varemerker skal kunne gjengis grafisk, og for det andre nye regler om pantsettelse av varemerker.

Les også: Varemerkeregistrering – husk å beskytte varemerket ditt!

Kravet om grafisk gjengivelse

Per i dag er det et alminnelig registeringsvilkår for varemerker at de «kan gjengis grafisk». Dette betyr at det kun er de varemerker som kan tegnes eller på annen måte oppleves gjennom synsevnen vår, som er mulige å registrere som varemerker. Lyder, lukter eller smaker har hittil falt utenfor det som er mulig å registrere. Dette er likevel en sannhet med modifikasjoner, da vi har internasjonale eksempler på registrering av lyder – i form av jingler eller melodier, gjengitt grafisk med noter.

Etter at lovendringen trer i kraft vil kravet om grafisk gjengivelse bli erstattet med et krav om at et varemerke må kunne gjengis «på en slik måte at myndighetene og allmennheten klart og tydelig kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis». Dette innebærer kort forklart at varemerket må kunne gjenkjennes med kjent teknologi f.eks. som bilde, lydklipp, eller som en duft.

Ett av formålene med EU- direktivet er dermed å sørge for at varemerker skal kunne registreres ved andre måter enn grafisk gjengivelse, slik at loven forholder seg teknologinøytral. På denne måten åpner lovgiver for at varemerker kan registreres i form av lyd eller lukt, så lenge denne kan gjenkjennes «klart og tydelig».

Den enkleste og mest anvendelige måten å gjengi et varemerke på vil trolig fortsatt være i grafisk form, men loven åpner for nye teknologiske løsninger.

Fikk du med deg denne: Forretningshemmeligheter – visste du at vernet ble styrket ved årsskiftet?

Pantsettelse av varemerker

Etter lovendringen åpnes det også for at varemerker kan pantsettes særskilt. Det betyr at panteretter kan registreres i varemerkeregisteret, og inngår ikke lenger utelukkende som en del av det generelle driftstilbehøret til et selskap. Andre immaterielle rettigheter, slik som produsentens rettigheter til et filmopptak, rettigheten til databaser og liknende, kan fremdeles kun pantsettes som en del av driftstilbehør.

I tillegg får kreditor adgang til å søke utlegg i varemerker, med unntak for innarbeidede varemerker. Dette sikrer kreditorvernet, da prosessen med å få utlegg i et varemerke vil bli vesentlig enklere.

Det er en forutsetning for både pant og utlegg i varemerket at dette kan registreres ved anmerkning i varemerkeregisteret.

Lovendringsforslaget inneholder også endringer av kollisjonsreglene for varemerker, altså hvilke rettigheter som går foran andre for samme varemerke. Dette kan typisk være hvilken kreditor som har prioritet ved et konkursoppgjør.

En adgang til særskilt pantsetting av et varemerke gjør det lettere for virksomheter å søke lån, da varemerket kan stilles som sikkerhet. Et varemerke kan utgjøre en betydelig del av en virksomhets verdi, og de foreslåtte endringene vil gjøre det enklere for virksomheter å dra nytte av disse verdiene i praksis.

Last ned gratis guide til hvordan sikre    immaterielle verdier

Les mer på nettsiden: Vi kan hjelpe deg med alt innen selskapsrett