Statsbudsjettet 2019 - oppsummering

Mandag den 8. oktober 2018 la Regjeringen frem en rekke endringsforslag innenfor skatt og avgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Her får du oppsummeringen.

Selv om det frem til 2. november er usikkert om Kristelig Folkeparti vil støtte Regjeringen, antar vi at de aller fleste forslagene vil bli vedtatt. Ved et eventuelt regjeringsskifte kan det likevel oppstå usikkerhet rundt noen av satsene, herunder både reduksjonen i selskapsskattesatsen og ikke minst i spørsmål knyttet til formuesskatten.

Her er en kort oppsummering av de viktigste forslagene.

Personskatt i statsbudsjettet 2019 ›

Regjeringen foreslår en reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 % til 22 % i 2019 for både selskap og personer. Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte fra 1,33 til 1,44 i 2018. I praksis betyr det at skattesats for aksjeutbytte og aksjegevinst blir 31,68 %.

Trinnskatten på personinntekt økes i takt med at alminnelig skattesats senkes.

Innslagspunktene i trinnskatten og en rekke fradrag økes i takt med lønnsutviklingen,

Av andre forslag nevnes:

  • Ordningen med aksjesparekonto utvides til også å gjelde utbytte
  • Skattefavorisert sparing til pensjon for næringsdrivende endres slik at det maksimale fradraget økes fra 6 % til 7 % av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G
  • Arbeidsgiver må innrapportere og svare arbeidsgiveravgift av tips som den ansatte mottar
  • Grense for skattefrie personalrabatter settes til kr 7 000
  • Grense for skattefri overtidsmat settes til kr 200
  • De skattefrie satsene for kostdekning på innenlandsreiser reduseres

Les mer om personskatt 

Selskapsskatt i statsbudsjettet 2019 ›

Skattesatser for selskap

Den foreslåtte reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt, fra 23 % til 22 %, vil komme de fleste selskapene til gode. Ved at utbytteskatten går opp til 31,68 % vil samlet effektiv skatt utgjøre 46,71%. Dagens samlede nivå er 46,55 %.

Finansskatten foreslås opprettholdt på 25 %.

Det samme gjelder skattesatsen på 78 % på petroleumsvirksomhet og 59 % på vannkraftproduksjon, ved at særskatten på petroleumsutvinning og grunnrenteskatten på vannkraftverk går opp med ett prosentpoeng.

Innstramming av rentebegrensningsregelen

I 2014 innførte Norge en regel som begrenser fradraget for renter på lån mellom nærstående parter, den såkalte rentebegrensningsregelen. Regelen innebærer at netto interne rentekostnader som overstiger 25 % av såkalt skattemessig beregnet EBIT kan avskjæres, forutsatt at netto rentekostnader overstiger kr 5 millioner. 

Det foreslås nå at også eksterne renter skal omfattes av rentebegrensningsregelen for selskap i konsern.

Terskelverdien på kr 5 millioner videreføres der selskapet ikke er i konsern – og for slike selskaper kan kun netto rentekostnader til nærstående avskjæres.

For selskaper i konsern vil imidlertid også eksterne renter kunne avskjæres etter det nye forslaget dersom netto rentekostnader i den norske delen av konsernet overstiger kr 25 millioner. Rentekostnadene må likevel også overstige 25 % av skattemessig EBIT slik som før.

For å unngå at ordinære låneforhold rammes innføres det en unntaksregel som tar utgangspunkt i egenkapitalandelen i selskapet og konsernet. Dersom egenkapitalandelen ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet kan skattyter likevel kreve fullt fradrag for sine rentekostnader. 

Forsikringsforetak

Det er foreslått store endringer i reglene for beskatning av forsikringsselskap.

For skadeforsikringsforetak er det foreslått at avsetningsfradraget må svare til visse regnskapsmessige størrelser.

For livsforsikrings- og pensjonsforetak er det foreslått at skattefrie inntekter ikke skal regnes inn i avsetningsfradraget.

Les mer om selskapsskatt

 

Formuesskatt i statsbudsjettet 2019 ›

Norge er blant meget få stater som fremdeles ilegger formuesskatt, og med dagens sammensetning av Stortinget er det uaktuelt å fjerne den.

Imidlertid foreslås det nå ytterligere rabatt ved formuesfastsettelsen av aksjer og driftsmidler, som innebærer at den effektive skattesatsen går ned til ca. 0,64 % for formue som består av aksjer eller driftsmidler, herunder næringseiendom.

Skattesatsen foreslås uendret å være 0,85 %. Bunnfradraget går imidlertid opp med kr 20 000 til kr 1 500 000 per person, det vil si samlet kr 3 000 000 for ektepar.

Det foreslås følgende verdsettelsesrabatter:

  • Primærbolig: ca 75 % rabatt - som i dag
  • Sekundærbolig: 10% rabatt - som i dag
  • Næringseiendom og driftsmidler: 25 % rabatt – opp fra 20%
  • Aksjer: 25 rabatt – opp fra 20%

Motsatsen til at verdsettelsesrabatter på formue, er at det samtidig foreslås sjablonmessig reduksjon av fradrag for gjeld med 25 % for den del av gjelden som kan henføres til aksjer.

Les mer om formuesskatt

 

Eiendomsskatt i statsbudsjettet 2019 ›

Av landets 422 kommuner har 370 kommuner valgt å innføre slik eiendomsskatt.

Statsbudsjettet inneholder tre forslag som tar sikte på å redusere eiendomsskatten og samtidig forenkle verdsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget.

  • For det første skal den maksimale eiendomsskatten ikke overstige 5 promille
  • Dernest skal skattegrunnlaget for boliger ikke lenger være basert på takst, men på formuesskattegrunnlaget
  • Endelig skal det i takstgrunnlaget gis en rabatt på 30%. 

Les mer om eiendomsskatt

 

MVA og avgift i statsbudsjettet 2019 ›

Det foreslås ingen endring i de alminnelige MVA-satsene. Således fastholdes den generelle avgiftssatsen på 25 %, næringsmiddelsatsen på 15 % samt den lave satsen på 12 %.

Det gjelder en nullsats blant annet for trykte bøker, tidsskrifter og aviser. Det er i dag ikke nullsats på elektroniske tidsskrifter og bøker, men Regjeringen signaliserer at den vil foreslå å innføre et avgiftsfritak med virkning fra 1. juli 2019.

Det er små justeringer på noen særavgifter, og det er dessuten greit å få med seg at:

  • Toll og avgiftsfritaket for varer over landegrensen med verdi under 350 kroner beholdes, og
  • Bitcoinutvinnere m.v. får beholde lav avgiftsats på elektrisk kraft.

Les mer om mva og avgift

 

Internasjonal skatt i statsbudsjettet 2019 ›

Hvor er et selskap skattemessig hjemmehørende?

Den alminnelige forståelse i dag er at et selskap anses skattemessig hjemmehørende i Norge dersom den effektive ledelsen på styrenivå skjer i Norge. Dette gjelder for både norskregistrerte og utenlandsregistrerte selskap.

Det foreslås at selskap registrert i Norge alltid skal anses hjemmehørende her.

Samtidig foreslås det at et utenlandsk registrert selskap skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge dersom den reelle ledelse er i Norge. Vurderingen av om reell ledelse skjer i Norge skal skje på et bredere grunnlag enn bare styrefunksjonene, der også daglig ledelse og øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet skal tillegges vekt.

Fra ovennevnte foreslås det en unntaksregel som innebærer at selskapet anses hjemmehørende i en annen stat etter en skatteavtale likevel ikke skal anses hjemmehørende i Norge.

Kildeskatt på lønn til utenlandske arbeidstakere

Stortinget vedtok i Revidert Nasjonalbudsjett 2018 et enklere regelsett for skattelegging av personer som er skattemessig bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge.

Reglene får virkning fra 1. januar 2019, og innebærer at lønnsmottakere blir skattlagt etter en bruttoskatt med en sats på 25 % uavhengig av inntektens størrelse.

Det gis ingen fradrag i ordningen, og der er ikke krav om levering av skattemelding.

Reglene vil ikke gjelde for følgende grupper:

  • utenlandske arbeidstakere som er skattemessig bosatt i Norge
  • utenlandske sjømenn, sokkelarbeidere og artister
  • personer som har inntekt høyere enn nivå 3 i trinnskatten (som er forslått satt til kr 617 500)

Det foreslås nå en frist på tre år for å søke om refusjon av for mye trukket skatt sammenlignet med et skatteoppgjør basert på de vanlige reglene.

Kildeskatt på renter og royalty vurderes

Regjeringen varsler at Finansdepartementet innen utløpet av 2018 vil sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty, for så å kunne fremme lovforslag i 2019.

Les mer om internasjonal selskaps- og personskatt

 

Administrative forslag i statsbudsjettet 2019 ›

Enklere å ettergi skatte- og avgiftskrav

Etter dagens regelverk kan Skatteetaten sette ned eller ettergi skatte- og avgiftskrav dersom skyldneren ikke er i stand til å innfri kravet på vanlig måte, og fremsetter et betalingstilbud som antas å gi bedre dekning enn fortsatt innfordring.

Forslaget innebærer at krav med forfall som ligger mer enn ti år tilbake i tid, skal kunne settes ned dersom fortsatt innfordring ikke antas å gi dekning av betydning. Endringen vil gjøre det enklere for skattemyndighetene å lempe eldre skattekrav, typisk der videre innfordring kun vil kunne dekke løpende renter og hovedstolen på kravet.

Bevissikring, skjult observasjon og utlevering av opplysninger

Det er foreslått en rekke regler som skal gjøre det lettere for Skatteetaten å utføre bokettersyn, herunder å innhente og å sikre bevis ved bokettersyn, foreta skult observasjon (spaning), utveksling av taushetsbelagt informasjon med andre etater, etc.

Les mer om administrative forslag

Ta kontakt med oss

Ønsker du mer informasjon om endringene i skatt og avgift foreslått i statsbudsjettet 2019? Fyll ut skjemaet nedenfor, så kommer vi raskt tilbake til deg.