Den 7. oktober 2024 la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2025. Det forslås å stramme inn reglene om utflyttingsskatt (exit-skatt) for personer som flytter fra Norge. Slik skatt vil bli ilagt på latent verdistigning som overstiger NOK 3 millioner på aksjer og andre verdipapirer. Exit-skatten må senest betales innen 12 år etter utflytting selv om aksjene ikke er solgt.
Forslagene om å skjerpe exit-skatten på flere punkter er basert på Finansdepartementets høringsnotat av 20. mars 2024. Forslagene søker å ramme velstående nordmenn som flytter fra Norge for å unngå å betale norsk skatt på aksjegevinster. Forslagene i gis i all hovedsak tilbakevirkende effekt fra og med 20. mars 2024.
Personer som har vært bosatt i Norge og som endrer sitt skattemessige bosted til utlandet kan ilegges en exit-skatt.
Under gjeldende rett kan skattyter utsette betaling av exit-skatten frem til aksjene realiseres. Forslaget i statsbudsjettet innebærer at det innføres in 12-årsfrist for betaling uansett om aksjene er realisert eller ikke. Skattyter kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsfristen med renter.
Exit-skatten tilsvarer 37,84 % og beregnes på verdistigning til urealiserte aksjer og verdipapirer. Det inkluderer aksjesparekontorer og kapitalforsikringer i både Norge og utlandet.
Det gis et bunnfradrag på NOK 3 millioner. Latente gevinster som overstiger NOK 3 millioner ilegges exit-skatt. Tilsvarende gis det bare tapsfradrag for tap som overstiger NOK 3 millioner. Merk imidlertid at fradraget er betinget av at man emigrerer til en EØS-stat. Det gis ikke tapsfradrag dersom man bosetter seg utenfor EØS-området.
Overføringer til mottaker bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge som overstiger NOK 100 000 årlig ilegges exit-skatt.
Exit-skatten fastsettes etter aksjenes eller verdipapirets markedsverdi dagen før utflytting fra Norge. Det gis ikke fradrag ved verdifall etter utflyttingstidspunktet. Verdsetting skal skje i norske kroner og eventuell utenlandsk valuta skal omregnes til norske kroner.
Inngangsverdi skal som utgangspunkt settes til markedsverdi ved innflyttingstidspunktet.
I vårt høringssvar påpekte Magnus Legal at valutaendringer som oppstår i tiden fra anskaffelse eller innflytting frem til emigrasjon, kan resultere i exit-skatt uten at det foreligger en reel verdiøkning på de underliggende aksjene eller verdipapirene. Regjeringen tar ikke høyde for slike valutaeffekter. Dermed kan exit-skatt oppstå basert på valutasvingninger alene.
Verdsetting av aksjer i unoterte selskaper kan imidlertid være utfordrende i praksis. Dersom det ikke er fastsatt noen exit-skatt på tidspunktet for emigrasjon, foreslås det at skattekontoret gis en endringsadgang i en 15-årsperiode etter utflyttingsåret.
I forslaget fremlagt 20. mars bortfalt adgangen til betalingsutsettelse ved skattyters død. Dette modereres ved at arvelatere bosatt i utlandet nå kan tre inn i den avdødes skatteposisjon slik at betalingsutsettelses-perioden vil fortsette å løpe. Er arvingen bosatt i Norge bortfaller exit-skatten.
Endringene skissert over gis tilbakevirkende virkning for disposisjoner fra og med 20. mars 2024.
Etter de tidligere reglene ble ikke exit-skatten påvirket av utdelinger fra selskapet i 12-årsperioden. Dette endres ved at det utdelinger fra selskapet gir et forholdsmessig forfall av exit-skatten. Utdelt beløp multipliseres med en sjablongmessig faktor på 0,70. Utbytte som tas etter emigrasjon skal anses som en del av exit-skatten. For hver NOK 100 som tas i utbytte, skal NOK 70 av exit-skatten forfalle til betaling.
Endringen foreslås med virkning fra og med 7.oktober 2024.
Etter tidligere regler kunne gevinstbeskatning betalt i utlandet ved realisasjon føres til reduksjon i exit-skatt i Norge. De foreslåtte reglene innebærer en endring ved at Norge nå krever full beskatning. Eventuell kreditt for gevinstskatt betalt i utlandet må derfor også søkes i den aktuelle staten.
Statsbudsjettet må vedtas i Stortinget hvor regjeringen er avhengig av opposisjonen for å få vedtatt budsjettet og medfølgende lovforslag. Det er ventelig at regjeringen vil få støtte av Sosialistisk Venstreparti («SV») til gjennomføring av lovforslaget. En endelig avklaring forventes i starten av desember.
Les også: Formueskatt i statsbudsjettet 2025