Som offentlig innkjøper må du vite hvordan du beregner anskaffelsens verdi. Det har direkte betydning for hvilke konkurranseregler som gjelder, og den økonomiske verdien av en anskaffelse har avgjørende betydning for hvilken del av anskaffelsesreglene som kommer til anvendelse. Det har igjen betydning for hvilke fremgangsmåter oppdragsgiver må bruke ved en ny anskaffelse.
Hovedregelen: Den samlede betalingen
Hovedregelen er at anskaffelsens verdi skal beregnes med utgangspunkt i den samlede betalingen leverandøren mottar for varene eller tjenestene i løpet av den perioden kontrakten løper. Dette betyr at oppdragsgiver ved vurderingen må ta hensyn til
- verdien av eventuelle opsjoner
- vederlag for deltakelse i konkurransen
- andre eventuelle utbetalinger som er fastsatt i konkurransedokumentene
Markedsverdi og erfaringstall
Ofte vil oppdragsgiver kunne ta utgangspunkt i markedsverdien for den aktuelle varen eller tjenesten. I tillegg vil erfaringstallmateriale eller ulike markedsundersøkelser kunne danne grunnlag for vurderinger av anskaffelsens verdi.
Det er uansett viktig å huske på at beregningene av verdi må basere seg på konkrete vurderinger som foretas på selvstendig grunnlag for hver anskaffelse.
Er det én eller flere anskaffelser?
Når oppdragsgiver skal vurdere verdien, oppstår ofte spørsmålet om det dreier seg om én eller flere anskaffelser. Svaret på dette vil jo selvsagt påvirke verdiberegningen.
Et eksempel: En kommune skal kjøpe rådgivningstjenester i forbindelse med et stort byggeprosjekt. Er rådgivningstjenesten for henholdsvis prosjektering og den etterfølgende rådgivningstjenesten i forbindelse med selve gjennomføring av prosjektet, en og samme anskaffelse?
En annen problemstilling man opplever i organisasjoner med mange mer eller mindre selvstendige enheter er hvorvidt anskaffelsen gjøres av samme oppdragsgiver – eller skal hver enhet anses som en selvstendig oppdragsgiver?
Et eksempel kan være et departement med underliggende direktorat. Må anskaffelser fra disse enhetene sees under ett? Dette innebærer i så fall at verdien av begge enheters innkjøp summeres ved verdiberegningen.
I motsatt fall – der man legger til grunn at det dreier seg om to selvstendige innkjøpsenheter – anses hver anskaffelse som ett separat innkjøp. Verdiberegningen gjøres da uten hensyn til den anskaffelsen den andre enheten foretar seg.
Ulovlig oppdeling
Det er ikke lov å dele opp anskaffelser med den hensikt å komme under en terskelverdi. Men det er viktig å huske på at forbudet mot oppdeling av anskaffelser bare gjelder for selve vurderingen av anskaffelsesverdien.
Begrensningen innebærer ikke et forbud mot å dele opp en anskaffelse i flere kontrakter. Dette vil i mange tilfeller være nødvendig dersom oppdragsgiver ønsker at også små- og mellomstore bedrifter kan delta i konkurransen.
Anskaffelsesforskriften gir detaljerte regler om dette i § 5-4.