Nedenfor gis det en oppsummering av noen regler og lover som har trådt i kraft fra 1. januar 2021 som det kan være verdt å merke seg.
Ny arvelov
Ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Det kan gi grunn til å se om egne testamenter bør revideres. Viktige endringer er følgende:
Minimum pliktdelsarv til livsarving har økt
Minimum pliktdelsarv til livsarving har økt til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp justeres 1. mai hvert år. Per i dag tilsvarer 15 ganger folketrygdens grunnbeløp kroner 1 520 265,- .Tidligere var minimum pliktdelsarv til livsarving kroner 1 000 000,-.
Selv om man har bestemt i testament at pliktdelsarven skal begrenses til kroner 1 000 000,-, blir beløpet altså justert opp til et høyere kronebeløp. Dette betyr ikke at testamentet for øvrig er ugyldig.
Det er greit å være oppmerksom på at det gjelder en overgangsregel for minimum pliktdelsarv. Økningen av minimum pliktdelsarv vil først gjøre seg gjeldende der testator (arvelater) går bort etter 31. desember 2021.
Forskudd på arv
Dersom testator ønsker å gi forskudd på arv som skal avkortes i fremtiden, må dette meddeles samtidig som forskuddet gis. I den gamle arveloven kunne testator avkorte arveforskudd helt frem til sin død. Dette er ikke lenger mulig. Avkortning av arveforskudd må meddeles samtidig som forskuddet gis. Slik kan arvingen ta standpunkt til om han ønsker å motta arveforskuddet.
Adgang til å testamentere bort bestemte eiendeler til livsarving selv om eiendelen er verdt mer enn hva livsarvingen har krav på
En forutsetning for dette er imidlertid at livsarvingen som mottar eiendelen kan betale det som overstiger sin arveandel tilbake til boet.
Et eksempel som nå er tillatt med den nye regelen:
Arven etter Kari er bestående av en formue på 4 millioner. Kari har to livsarvinger - Anne og Per. Formuen på 4 millioner er knyttet til et maleri. Kari ønsker at formuen skal deles likt mellom livsarvingene, men ønsker at maleriet skal tilfalle Per. Med den nye arveloven er dette nå tillatt. Forutsetning for dette er imidlertid at Per kan betale det som overstiger sin arveandel til boet, slik at Anne også får sin rettmessige arv.
Rett for den som sitter i uskifte til å gi bort fast eiendom
Forutsetningen for dette er imidlertid at gaven ikke står i misforhold til den totale størrelsen på boet. Et misforhold til boets størrelse anslås å være når gavedelen utgjør mer enn 10 prosent av boets totale verdi. I tidligere arvelov var det ikke tillatt for den som satt i uskifte å gi bort fast eiendom.
Undertegnelse av testamentet
Testator kan etter den nye arveloven signere testamentet uten vitner til stedet. Dette forutsetter imidlertid at testator vedkjenner seg signaturen til to vitner i ettertid. Det er fortsatt et krav om at to vitner må signere testamentet, men kravet om at vitnene må signere samtidig er borte.
Les også: Generasjonsskifte – på tide å starte prosessen
Brexit
31. januar 2020 gikk Storbritannia ut av EU. Overgangsperioden som har ført til at Storbritannia har blitt behandlet som et medlem av EU utløp 31. desember 2020. Dette fører til enkelte endringer som gjelder fra 1. januar 2021:
Oppholdstillatelse
Britiske borgere og deres familiemedlemmer må søke om oppholdstillatelse fra 1. januar 2021 dersom de ønsker å bo, arbeide eller studere i Norge.
Videre må som hovedregel britiske borgere bosatt i Storbritannia som skal utføre tidsbegrenset arbeid i Norge søke om oppholdstillatelse. En slik hovedregel gjelder også for britiske borgere bosatt i Norge før 2021 og britiske arbeidere med tidsbegrenset arbeid i Norge i 2020, der arbeidet fortsetter inn i 2021.
Daglig leder og styremedlemmer som bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere
Fra 1. januar 2021 vil ikke slike personer oppfylle krav om bosted etter norsk lov. Etter gjeldende regler er det et krav at daglig leder samt minst halvparten av styremedlemmene i en norsk bedrift er bosatt i Norge, eller er statsborger av og bosatt i et EØS-land. Bedrifter som ikke oppfyller tilknytningskravet etter 1. januar 2021 kan imidlertid søke om dispensasjon.
Varehandel
Det er underskrevet midlertidig varehandelavtale mellom Norge og Storbritannia som skal bestå frem til en endelig frihandelsavtale mellom landene blir inngått. Den midlertidige vareavtalen viderefører de generelle markedsadgangsvilkårene som blant annet gir null toll på industrivarer.
Norske arbeidstakere som skal jobbe i Storbritannia
Fra 1. januar 2021 må som hovedregel alle norske arbeidstakere ha oppholdstillatelse i Storbritannia før de kan utføre arbeid der.
Se også vår samleside: BREXIT - OVERVIEW
Skattefrie gaver i arbeidsforhold
Fra 1. januar 2021 kan arbeidstaker få gaver fra arbeidsgiver for opptil kroner 5 000,- skattefritt. Den skattefrie grensen var tidligere kroner 2 000,-. Videre fjernes vilkåret om at gaven må gis som en generell ordning i bedriften.
Ny lov som styrker vernet om forretningshemmeligheter
1. januar 2021 trådte lov om vern av forretningshemmeligheter i kraft. Loven verner mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter.
Last ned guide for sikring av immaterielle verdier
Formuesskatt
Verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler er 45 prosent fra inntektsåret 2021.
Tidligere var verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler 35 prosent.
Lav merverdiavgiftssats
Den midlertidige merverdisatsen på 6 prosent som gjelder for overnatting, transport, idrettsarrangementer, opplevelsessentre mm. forlenges til og med 30. juni 2021. Fra og med 1. juli 2021 heves satsen til 12 prosent.
Rettsgebyr
Grunnsatsen for rettsgebyr er fra 1. januar 2021 kroner 1 199,- Tidligere var grunnsatsen på rettsgebyr kroner 1 172,-. Rettsgebyr må betales av den som går til sak, eller av den som anker en rettsavgjørelse. Antall rettsgebyr som skal betales avhenger av hvilken type sak det gjelder. Eksempelvis er inngangsgebyret for å gå til sivil sak i tingretten 5 ganger grunnsatsen. Fra 1. januar 2021 tilsvarer dette kroner 5 995,-.