For selskaper stiftet i 1999 eller senere gjelder aksjeloven § 4-19. Etter bestemmelsen har øvrige aksjeeiere forkjøpsrett til aksjer som har skiftet eier med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Vi vil her omtale to praktiske eksempler som illustrerer behovet for å ha oversikt over mulige konsekvenser som følge av gjeldende regelverk.
Forkjøpsrett ved generasjonsskifte
Som eier av aksjer i et selskap bør man på et tidspunkt ta stilling til hvem som skal overta aksjene etter deg. Utgangspunktet er at forkjøpsretten utløses ved enhver overføring, herunder arv og gave, men et praktisk viktig unntak gjelder overføring til overdragers personlige nærstående eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje, jf. aksjelovens § 4-21.
Les også: Generasjonsskifte – på tide å starte prosessen
Overføring av aksjer til aksjeselskap
Med dagens skatteregler er det mange som velger å overføre aksjene til et selskap som eies av barna, slik at de i utgangspunktet er fritatt fra beskatning på utbytter el. gevinst inntil midlene tas ut på privat hånd. Det er også vanlig at det reguleres i testament at aksjene skal overføres direkte til arvingens holdingselskap.
I motsetning til tilfeller hvor aksjene overføres direkte til givers barn, vil overføring til barnet sitt aksjeselskap utløse forkjøpsrett etter aksjeloven. Altså vil en slik gavetransaksjon medføre at evt. øvrige aksjonærer kan gjøre sin forkjøpsrett gjeldende.
Her må man altså være oppmerksom på at forkjøpsretten utløses ved overføring av aksjer til aksjeselskap. En mulig løsning kan være å få bekreftet at øvrige aksjonærer frafaller sin forkjøpsrett før overføring skjer, eller kanskje aller helst påse at dette er regulert i forkant.
Generelt er vårt råd for aksjonærfellesskap i ordinære aksjeselskaper å tydelig avklare og regulere hvem som skal kunne ta del i eierskapet og når og hvordan aksjonærene skal tre ut.
Les også: Når trenger du aksjonæravtale?
Gave til stiftelse – mulig skattefelle
Det er ikke helt uvanlig at en personlig aksjonær gir eller testamenterer aksjer til en allmennyttig og ideell stiftelse. Og ofte vil slike aksjer ha en betydelig høyere omsetningsverdi enn inngangsverdi (som har innvirkning på skattebelastningen ved realisasjon).
I utgangspunktet er slike gaver uproblematiske fra et skatteperspektiv, ettersom en gaveoverføring ikke anses som (skattepliktig) realisasjon.
Hva når øvrige aksjonærer gjør forkjøpsretten gjeldene?
Her er det likevel viktig å være klar over mulige skattemessige konsekvenser man risikerer dersom øvrige aksjonærer gjør sin forkjøpsrett gjeldende etter at gaven er ytt. Hvis øvrige aksjonærer benytter sin forkjøpsrett etter aksjeloven § 4-19 innebærer det at de får overta aksjene mot å betale et beløp tilsvarende aksjenes verdi. Det vil altså foreligge et salg som i prinsippet utløser skatteplikt for eventuell gevinst.
En slik situasjon reiser spørsmål ved hvem som er det rette skattesubjektet – giveren eller gavemottakeren/stiftelsen? Hvis stiftelsen anses som rette skattesubjekt vil den som en skattefri institusjon ikke ha plikt til å betale skatt av gevinsten. Hvis det derimot er giver som blir ansett som rette skattesubjekt, stiller det seg annerledes.
Les også: Et skattefritt AS?
Giver kan bli sittende med skatteregningen
Skattedirektoratet har behandlet en slik sak som publisert i bindende forhåndsuttalelse 10/2021. Innsender som ba om en avklaring viste til at det må skje et eierskifte av en aksje for at en eventuell forkjøpsrett skal utløses, jf. aksjelovens ordlyd «som har skiftet eier». Innsender /giver argumenterte derfor for at aksjene først må anses å bli overført til stiftelsen, som deretter må tilordnes både vederlag og gevinst hvis øvrige aksjonærer utøver sin forkjøpsrett.
Skattedirektoratet uttalte derimot med at “Stiftelsen ikke kan anses for å ha fått overført tilstrekkelige eierbeføyelser over aksjene til å anses som skattemessig eier på noe tidspunkt”. Etter Skattedirektoratets vurdering ble det i det konkrete tilfellet lagt til grunn at giver skulle anses som skattemessig eier og selger av aksjene, og skulle dermed tilordnes inntekten ved utøvelse av forkjøpsretten. Altså var det giver som ville bli ilagt skatt på gevinst, mens det beløp som betales ved utøvelse av forkjøpsretten forutsettes etter det opplyste å tilfalle stiftelsen.
Også her er det viktig å få avklart mulige skattekonsekvenser ved overføringen, og evt. om øvrige aksjonærer vil frafalle sin forkjøpsrett ettersom man ellers risikerer å sitte igjen med en stor skatteregning mens vederlaget som blir betalt for aksjene tilfaller mottaker av gaven (stiftelsen). I tilfelle man selv blir sittende igjen med en skattepliktig gevinst, vil man gjerne vurdere andre alternativer.
Les også: Har du orden i selskapsdokumentene?
Finn ut mer om hvordan vi kan hjelpe deg med skatt og selskapsrett.