<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=481164012244046&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Skip to content
force majeure i byggenæringen
Laila Kristjansson - Advokat og Partner13. mars 20202 min read

Force majeure i byggenæringen

En entreprenør kan ha krav på fristforlengelse når fremdriften på prosjektet blir hindret på grunn av såkalt «force majeure» eller på grunn av forhold på oppdragsgiverens side.

Ulike regelsett

Ulike byggeprosjekter reguleres av ulike regelsett. Er oppdragsgiver en privatperson reguleres avtalen av Bustadoppføringslova eller Håndverkertjenestelova. Mellom næringsdrivende aktører er det ofte henvist til en NS-kontrakt (NS 8405/15, NS 8406/16 eller NS8407/16). Der intet er avtalt mellom to næringsdrivende gjelder «alminnelig entrepriserett» hvor i stor grad flere av de samme prinsippene vil gjelde.

Behov for juridisk bistand?

Kontakt oss for en prat.

Fristforlengelse

En entreprenør kan ha krav på fristforlengelse når fremdriften på prosjektet blir hindret på grunn av såkalt «force majeure» eller på grunn av forhold på oppdragsgiverens side. Oppdragsgiveren har eksempelvis engasjert sideentreprenører som forsinker fremdriften, eller oppdragsgiveren skal skaffe varer som ikke blir levert i tide. Retten til slik fristforlengelse er hjemlet i lovverk og standardkontrakter;

  • Håndverkertjenesteloven § 28
  • Bustadoppføringslova § 11
  • NS 8405 og NS 8415 punkt 24.3
  • NS 8406 og NS 8416 punkt 20
  • NS 8407 og NS 8417 punkt 33.3

Etter bustadoppføringslova og NS 8405/15 og NS 8407/17 må entreprenøren varsle sine kontraktsparter skriftlig og «uten ugrunnet opphold» om fristforlengelsen. Dette betyr «straks» og slikt varsel bør gis innen 2-3 dager.

Etter NS 8406/16 er det tilstrekkelig at entreprenøren varsler sine kontraktsparter skriftlig «innen rimelig tid» om fristforlengelsen. Da har man litt mer armslag på tiden, men for å være på den sikre siden bør man som profesjonell part også her tilstrebe seg på å varsle forholdsvis raskt.

Etter håndverkertjenesteloven og alminnelig entrepriserett er det ikke spesifikt krav om varsel, men det er god kutyme å varsle også her.

Varsle oppover og nedover

Der din bedrift hindrer underleverandørs fremdrift på grunn av slik uforutsett hendelse, må du også varsle disse for å unngå ansvar overfor disse. 

Dersom din bedrift bruker underleverandør og får varsel om fristforlengelse fra denne, må du huske å videreføre dette varselet videre «oppover» til din kontraktspart (byggherre eller hovedentreprenør). Det samme gjelder andre veien om du får varsel fra byggherre eller hovedentreprenør og vil påberope deg denne videre «nedover» mot underleverandører.

Du må altså varsle både «oppover» (til byggherre eller totalentreprenør) og «nedover» til underentreprenører for å kunne påberope deg ansvarsfritak under force majeure begge veier.

Miste retten til fristforlengelse

Etter alle bestemmelser kan man miste retten til fristforlengelse dersom det ikke varsles. Dette kan utløse krav mot din bedrift om dagbot/erstatningsansvar.

Så snart bedriften har grunnlag for å beregne omfanget av forsinkelsen må kravet om fristforlengelse spesifiseres. Dette må gjøres «uten ugrunnet opphold» etter at man har slikt grunnlag. Hvis ikke får man bare slik fristforlengelse som kontraktsparten «måtte forstå han hadde krav på» og ikke nødvendigvis den faktiske forsinkelsen.

Fristforlengelsen skal tilsvare den virkningen koronaviruset faktisk har medført.

Behov for juridisk bistand?

Kontakt oss for en prat.

 

avatar

Laila Kristjansson - Advokat og Partner

Lailas spesialfelt er transaksjonsjuss, selskaps-, kontrakts- og arbeidsrett. Laila holder jevnlig kurs og seminarer. Hun har erfaring med styrearbeid, både i form av egne verv og ved at hun regelmessig bistår styrer i deres arbeid. Hun har også god prosedyreerfaring. Laila har jobbet som forretningsadvokat siden 2000, herunder i Deloitte samt i egen praksis før hun kom til Magnus Legal i 2007.

RELATERTE ARTIKLER