Er du leverandør og skal delta i en konkurranse som reguleres av forsyningsforskriften? Hva betyr det for deg at offentlig oppdragsgiver benytter denne forskriften, og hva bør du være oppmerksom på?
Forsyningsforskriften er en av forskriftene til lov om offentlige anskaffelser, og den anvendes når en offentlig oppdragsgiver inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt som overstiger 100 000 kroner, og kontrakten er knyttet til utøvelsen av visse forsyningsaktiviteter.
Mange leverandører deltar i konkurranser som reguleres av forsyningsforskriften. Etter at endringene i regelverket trådte i kraft 1.1.2017, er det flere offentlige oppdragsgivere som kan benytte denne forskriften for sine innkjøp. Selv om forsyningsforskriften ved regelendringene i større grad ble harmonisert med anskaffelsesforskriften som gjelder klassisk sektor (alle sektorer som ikke er omfattet av forsyningsforskriften), er den fortsatt et noe lempeligere verktøy for offentlige oppdragsgivere.
Forsyningsforskriften er en av forskriftene til lov om offentlige anskaffelser, og den anvendes når en offentlig oppdragsgiver inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt som overstiger 100 000 kroner, og kontrakten er knyttet til utøvelsen av visse forsyningsaktiviteter.
Slike aktiviteter er blant annet forsyning av gass og varme, olje og kull, elektrisitet, drikkevann og transport. En komplett liste over de aktivitetene som omfattes og hvordan disse er definert finnes i forskriftens § 1-1 med henvisninger.
Som anskaffelsesforskriften er også forsyningsforskriften delt i ulike deler. Første del gjelder alle anskaffelser som er omfattet av forskriften.
Del II gjelder for kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene, for tiden 4,1 millioner kroner ekskl. mva. for vare- og tjenestekontrakter og plan- og designkonkurranser og 51 millioner kroner ekskl. mva. for bygge- og anleggskontrakter.
Del III gjelder for kontrakter om særlige tjenester og kontrakter om helse- og sosialtjenester med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS terskelverdien som for tiden er 9,25 millioner kroner ekskl. mva.
Endelig inneholder del IV regler som gjelder for plan- og designkonkurranser over EØS terskelverdi (for tiden 4.1. millioner eks. mva).
Et særtrekk ved forsyningsforskriften er at det for alle konkurranser er anledning til å benytte forhandling etter forutgående kunngjøring. Dette er også noe som i svært stor grad benyttes. Hvilken anskaffelsesprosedyre som er valgt, vil fremgå av konkurransegrunnlaget. I en konkurranse med forhandling etter en forutgående kunngjøring kan alle interesserte leverandører levere forespørsel om å delta i konkurransen. Bare de leverandørene som blir invitert av oppdragsgiveren kan gi tilbud.
Der forhandling er valgt, kan også oppdragsgiveren forhandle om alle sider ved tilbudet. I § 19-11 finnes fellesregler om gjennomføring av forhandlinger og dialog. Oppdragsgiveren har blant annet plikt til å behandle alle leverandørene likt, og til ikke på en diskriminerende måte gi ut opplysninger som kan gi noen leverandør en fordel fremfor andre.
Merk: Skal en leverandør delta i en konkurranse med forhandling, er det viktig å kjenne til at en forhandling i dette perspektivet alltid går i det offentliges favør. Tilbudet som inngis må man altså være innstilt på å kunne forbedre.
Forsyningsforskriften gir leverandørene noen utfordringer knyttet til forhandlinger og til å være prisgitt hvordan oppdragsgiver bestemmer seg for å gjennomføre disse, men etter vår erfaring er det også fra leverandørhold en fordel at de fleste konkurransene foregår med forhandling. Det gir samlet sett mer dynamiske anskaffelser.