Andels- og seksjonseieres rett til å kreve ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil

Lovendring fra 1. januar 2021: Nye bestemmelser i borettslagsloven og eierseksjonsloven trådte i kraft 1. januar 2021, og gir andels- og seksjonseiere rett til å kreve ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil.

Disponerer du egen parkeringsplass eller parkerer bilen på en fellesparkering i borettslaget eller sameiet, betyr det at du fra 1. januar 2021 har en individuell rett til å kreve lademuligheter på eiendommen. Det er styret i borettslaget og sameiet som gir deg laderett, og et avslag krever saklig grunn.

Innholdet i de nye bestemmelsene

Andels- og seksjonseiere som disponerer egen parkeringsplass på borettslaget eller sameiets eiendom, har med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til parkeringsplassen.

De andels- og seksjonseiere som ikke disponerer egen parkeringsplass, men har rett til å parkere på eiendommen, har rett til å kreve at borettslaget eller sameiet etablerer ladepunkt.

I begge overnevnte tilfeller skal styret etterkomme kravet, med mindre det foreligger saklig grunn til å nekte. Der kravet om ladepunkt kommer fra en andels- og seksjonseier som ikke disponerer en egen parkeringsplass, er det opp til styret å bestemme hvor ladepunktet skal plasseres.

Det er verdt å merke seg at loven bare gir rett til ladepunkt på borettslaget eller sameiets eiendom. Har andels- eller seksjonseieren parkering på naboeiendommen eller i et næringsbygg, vil loven ikke gi rett til å kreve ladepunkt.

Laderetten kan videre kun kreves i de arealer som allerede er avsatt til parkering. Det betyr at det ikke kan kreves at styret etablerer nye parkeringsplasser eller nye ladepunkt på arealer som ikke skal brukes til parkering. En slik omdisponering av arealet må eventuelt godkjennes på vanlig måte i årsmøte eller generalforsamling.

Les også: Har du fått med deg endringene i eierseksjonsloven 1. januar 2020?

Saklig grunn for avslag

Styret kan avslå krav om etablering av ladepunkt dersom det foreligger saklig grunn. Styrets nektelse kan bringes inn for generalforsamling for overprøving.

Departementet trekker frem følgende eksempler på hva som kan gi saklig grunn:

  • For kostbart: Det må gjennomføres en konkret saklighetsvurdering av de totale kostandene knyttet til tiltaket, vurdert opp mot borettslaget eller sameiets økonomi og nytte. Vil tiltaket koste mer enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden, vil dette være retningsgivende for om det foreligger saklig grunn.
  • Fysiske begrensninger: Foreligger det ikke egnet plass til å etablere ladepunktet på fellesarealet, vil dette kunne gi saklig grunn.
  • Eksisterer allerede et fullgodt ladetilbud: Har sameiet eller borettslaget allerede tilfredsstillende ladepunkt, kan dette tale for saklig grunn.
  • Andre forhold i borettslaget eller sameiet som kan utgjøre legitime hensyn etter en konkret saklighetsvurdering.

Les også: Utleie av fast eiendom: Regler for frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret

Kostnadsfordeling

I utgangspunktet er det de alminnelige reglene i borettslagsloven og eierseksjonsloven som er styrende for hvordan kostnadene til etablering av ladepunkt skal fordeles.

Kommer ladepunkt fellesskapet til gode, vil kostnadene fordeles etter sameiebrøk eller fordelingsnøkkel. Dersom enkelte eller en gruppe av andels- og seksjonseiere ikke kan benytte lademulighetene, vil unntaksbestemmelsene i borettslagsloven § 5-19 første ledd og eierseksjonsloven § 29 første ledd tale for at det kun er de som har nytte av tiltaket som skal bære kostnaden. Andels- og seksjonseiere som ikke kan benytte lademulighetene er typisk de som ikke har eller ikke vil kunne få parkeringsrett i borettslaget eller sameiet.

Den enkelte andels- og seksjonseiere kan belastes kostnadene til ladepunkt direkte, dersom bruken av parkeringsplassen er eksklusiv.

Strømforbruk kan belastes den enkelte, men departementet lar det i utgangspunktet være opp til det enkelte borettslag og sameie å avgjøre hvordan dette skal organiseres.

Les også: Eierseksjonsloven – mer fleksibilitet for utbygger

Hva bør styret i borettslaget og eierseksjonssameiet gjøre?

Endringene er allerede tredd i kraft. Vår anbefaling for styrer i borettslag og sameiet å sette seg inn i virkningen av endringen allerede nå, og blant annet vurdere endringer i vedtektene.

Dersom du er usikker på hvordan lovendringen berører ditt borettslag eller sameie eller har spørsmål til hvordan styret skal gå frem, ta kontakt så hjelper vi deg med en vurdering.

Fyll gjerne ut skjema om du ønsker en rask, uforpliktende tilbakemelding:

 

Finn ut mer om hvordan eiendomsteamet i Magnus Legal kan hjelpe deg med alle spørsmål innen fast eiendom.