Etter at Storbritannia meldte seg ut av EU har det rådet usikkerhet om hvordan Norge skal forholde seg til en av sine viktigste handelsrelasjoner i tiden fremover. Det er nå fremforhandlet en frihandelsavtale mellom EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge på den ene siden, og Storbritannia på den andre.
Et kjerneprinsipp for Norge i forhandlingene har vært at norske bedrifter skal ha tilsvarende muligheter på det britiske markedet som land innenfor EU. Den Norske Regjeringen har i sin pressemelding uttalt at dette er oppnådd, og at Norge i enkelte tilfeller har oppnådd bedre vilkår enn EU-landene.
Noe av det viktigste å merke seg ved avtalen er at tollfrihet for industrivarer videreføres. Storbritannia er ett av Norges desidert største enkeltmarkeder for eksport av industrivarer. Frihandelsavtalen viderefører den historiske tollfriheten for industrivarer mellom Norge og Storbritannia som har vart i nesten 60 år.
Et annet, viktig punkt er at norske statsborgere som vil etablere virksomhet i Storbritannia kan oppholde seg der i tre måneder for å gjennomføre dette, og motsatt. Norske statsborgere på forretningsreise kan få opphold i opptil 3 måneder i Storbritannia.
Dersom man er norsk og ansatt i et internasjonalt selskap etablert i Storbritannia, kan man få inntil 3 års opphold sammen med ektefelle/partner og barn. Dersom man driver innenfor visse bransjer, for eksempel som installatør, forsker, musikker e.l., kan man også få opphold i inntil 3 måneder hos den andre parten.
Avtalen sikrer også gode betingelser for sjømatnæringen, i form av tollsatser og tollfrie kvoter tilsvarende det norske eksportører hadde til Storbritannia før Brexit. Dette styrker forutberegneligheten for aktører innen sjømat, da de vet hva de kan forvente av tollpreferanser og tollfrie importkvoter.
Når det gjelder landbruk, så åpner avtalen for økt handel mellom Norge og Storbritannia. Norge har likevel ønsket å beskytte sine grasbaserte produksjoner innenfor melk- og kjøttindustrien, da Regjeringen ser dette som viktig for å støtte det norske landbruket. Av denne grunn er det prioritert importkvoter for varer der Norge har et behov for dette.
Avtalen klargjør også en usikkerhet knyttet til krav om styresammensetning for aksjeselskaper. Etter avtalens artikkel 3.9 skal ingen av partene stille krav til bosted eller nasjonalitet til ledelsen eller styret i et selskap som er eller skal bli etablert.
Avtalen inneholder en rekke andre kapitler, der et utvalg kan oppsummeres slik:
Avtalen vil tre i kraft så snart partene har gjennomført sine interne prosedyrer for godkjenning, og avtalen undertegnes.
Dersom du har spørsmål eller lurer på hvordan avtalen vil kunne påvirke din virksomhet er det bare å ta kontakt i skjemaet nedenfor. Vi bistår gjerne!