Norge inngår frihandelsavtale med Storbritannia

Det er fremforhandlet en frihandelsavtale mellom EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge på den ene siden, og Storbritannia på den andre.

Etter at Storbritannia meldte seg ut av EU har det rådet usikkerhet om hvordan Norge skal forholde seg til en av sine viktigste handelsrelasjoner i tiden fremover. Det er nå fremforhandlet en frihandelsavtale mellom EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge på den ene siden, og Storbritannia på den andre.

Et kjerneprinsipp for Norge i forhandlingene har vært at norske bedrifter skal ha tilsvarende muligheter på det britiske markedet som land innenfor EU. Den Norske Regjeringen har i sin pressemelding uttalt at dette er oppnådd, og at Norge i enkelte tilfeller har oppnådd bedre vilkår enn EU-landene.

Tollfrihet

Noe av det viktigste å merke seg ved avtalen er at tollfrihet for industrivarer videreføres. Storbritannia er ett av Norges desidert største enkeltmarkeder for eksport av industrivarer. Frihandelsavtalen viderefører den historiske tollfriheten for industrivarer mellom Norge og Storbritannia som har vart i nesten 60 år.

Opphold

Et annet, viktig punkt er at norske statsborgere som vil etablere virksomhet i Storbritannia kan oppholde seg der i tre måneder for å gjennomføre dette, og motsatt. Norske statsborgere på forretningsreise kan få opphold i opptil 3 måneder i Storbritannia.

Dersom man er norsk og ansatt i et internasjonalt selskap etablert i Storbritannia, kan man få inntil 3 års opphold sammen med ektefelle/partner og barn. Dersom man driver innenfor visse bransjer, for eksempel som installatør, forsker, musikker e.l., kan man også få opphold i inntil 3 måneder hos den andre parten.

Betingelser for sjømatnæringen og landbruk

Avtalen sikrer også gode betingelser for sjømatnæringen, i form av tollsatser og tollfrie kvoter tilsvarende det norske eksportører hadde til Storbritannia før Brexit. Dette styrker forutberegneligheten for aktører innen sjømat, da de vet hva de kan forvente av tollpreferanser og tollfrie importkvoter.

Når det gjelder landbruk, så åpner avtalen for økt handel mellom Norge og Storbritannia. Norge har likevel ønsket å beskytte sine grasbaserte produksjoner innenfor melk- og kjøttindustrien, da Regjeringen ser dette som viktig for å støtte det norske landbruket. Av denne grunn er det prioritert importkvoter for varer der Norge har et behov for dette.

Styresammensetning for aksjeselskaper

Avtalen klargjør også en usikkerhet knyttet til krav om styresammensetning for aksjeselskaper. Etter avtalens artikkel 3.9 skal ingen av partene stille krav til bosted eller nasjonalitet til ledelsen eller styret i et selskap som er eller skal bli etablert.

Andre punkter i avtalen

Avtalen inneholder en rekke andre kapitler, der et utvalg kan oppsummeres slik:

Tekniske handelshindre – Norge skal ha tilsvarende vilkår som EU, der reglene gjelder utarbeidelse, vedtakelse og anvendelse av standarder, tekniske prosedyrer mm.
Handelstiltak – Beskyttelsestiltak som regler mot dumping og om utjevningsavgifter.
Handelsfasilitering – Regulere hvilken åpenhet det skal være mellom partene når det gjelder kunngjøringer av nye lover og regler som kan påvirke samarbeidet.
Handel med tjenester og investeringer – Sikrer stabilitet i investoradgang, med klare rammevilkår.
Finansielle tjenester – Foretak fra partenes land kan etablere seg i hverandres markeder etter de regler som respektivt gjelder for landet der det etableres.
Maritim Transport – Sikre åpen adgang og ikke-diskriminerende vilkår for partenes skip i internasjonal fart.
Advokattjenester – Advokater gis adgang til å yte advokatbistand under hjemstatens tittel hos den andre part.
Handel og bærekraft – Avtalen understreker at all handel mellom partene skal foregå på en måte som bidrar til en bærekraftig utvikling, og som er så klimanøytral som mulig.

Avtalen vil tre i kraft så snart partene har gjennomført sine interne prosedyrer for godkjenning, og avtalen undertegnes.