Hvilke vilkår må oppfylles for å kunne gjennomføre en skattefri omdanning av næringsvirksomhet? Fem vilkår må oppfylles for å kunne gjennomføre en skattefri omdanning. Her får du detaljene du må kjenne til.
Omdanning av en virksomhet vil ofte være ønskelig både for den enkelte og for samfunnet. Det er for eksempel nokså vanlig at en mindre virksomhet starter som et enkeltpersonsforetak, da dette blant annet ikke krever noen aksjekapital, revisor og generelt er noe rimeligere i drift. Men etter hvert som aktivitetsnivået øker og den økonomiske risikoen tiltar, vil det ofte være naturlig å omdanne virksomheten til et aksjeselskap for blant annet å unngå det personlige ansvaret.
Skattekostnaden ved en omdanning kan imidlertid hindre omdanninger som ellers anses som samfunnsøkonomisk gunstig. For å bøte på dette har lovgiver åpnet for at visse omdanninger kan skje uten beskatning.
Hvis vilkårene for skattefri omdanning er oppfylt, vil det ikke foretas noen realisasjonsbeskatning ved overføringen av eiendeler og rettigheter til det overtakende selskapet. Ved omdanning fra en selskapsform til en annen, skal det heller ikke foretas realisasjonsbeskatning av selskapsandeler som byttes om i aksjer.
Det er i forskriften til sktl. § 11-20 man finner detaljene rundt vilkårene for skattefri omdanningen. Fem vilkår må være oppfylt.
Omdannelsesreglene gir ikke helt fri adgang til å omdanne. Lovgiver har tillatt omdanninger som medfører større økonomisk og rettslig avstand mellom den personlige eier og selskapet (eks. fra enkeltpersonsforetak til AS).
MERK: Det er like stor adgang til å omdanne til et allmennaksjeselskap (ASA). Dette er imidlertid ikke like vanlig, så i det videre vil kun aksjeselskap omhandles.
Les også: Skattefri omdanning – 10 tips og fallgruver
En skattefri omdanning krever at det er et «nystiftet» selskap som overtar «virksomhet, eiendeler og eventuelt gjeld og trer inn i de skatteposisjoner som knytter seg til virksomheten».
Et aksjeselskap regnes som nystiftet i to tilfeller:
At selve virksomheten skal overføres virker nokså opplagt. Men i dette vilkåret ligger det et krav om at «aktivitet, driftsmidler og forpliktelser i den virksomheten som omdannes, i det vesentlige [skal] overføres til aksjeselskapet».
Det vil si at alt som ikke har et legitimt grunnlag for å unntas, skal være med i omdanningen.
Et legitimt grunnlag vil være å holde utenfor poster av beskjeden størrelse som følge av vesentlighetskravet.
Ved omdanning fra et enkeltpersonsforetak til et AS er det særregler for følgende aktiviteter, driftsmidler og forpliktelser:
Driver man flere virksomheter er det kun eiendeler og forpliktelser som er tilhørende «den virksomheten som omdannes», som kreves overført. En må derfor passe på å fastslå hva virksomheten består i og avgrense den mot eventuelle øvrige virksomheter, samt holde personlige eiendeler utenfor.
Les også: Firmabil og skatt
For å kunne omdanne må det drives virksomhet i skatterettslig forstand. Virksomhetskravet må være oppfylt på tidspunktet for omdanningen.
I hovedsak kreves det at det foreligger en økonomisk aktivitet som tar sikte på å ha en viss varighet, er egnet til å gi overskudd og som drives for skattepliktiges egen regning og risiko. Først og fremst må virksomheten avgrenses mot passiv kapitalavkastning, kortvarige oppdrag, hobbypreget/ikke-økonomisk aktivitet samt ansettelsesforhold.
Også her er man nødt til å skille mellom én eller flere separate virksomheter. Virksomhetskravet må oppfylles for den virksomheten som overføres.
En omdanning må gjennomføres med såkalt skattemessig kontinuitet. Tanken er at omdanneren i det nye selskapet verken skal komme i en bedre eller dårligere skattemessig posisjon som følge av omdanningen. Alle skatteposisjoner, skattemessige verdier og ervervstidspunkter for det som overtas, skal derfor overføres til det nye selskapet.
Det nystiftede aksjeselskapet vil ved skattemessig kontinuitet stå i samme skattemessige stilling pr. 1. januar, som det omdannede foretaket gjorde pr. 31. desember året før.
Alt som skal inkluderes i omdanningen må overføres til sin skattemessige verdi. Den skattemessige verdien av en gjenstand vil bestå av eiendelens opprinnelige anskaffelsesverdi, korrigert for eventuelle avskrivninger eller påkostninger underveis i eiertiden. De skattemessige verdiene er derfor ikke alltid identiske med de regnskapsmessige verdiene.
Omdannerens inngangsverdi på det opprinnelige foretaket, skal gjenspeiles i inngangsverdien på vederlagsaksjene.
Ved omdanning hvor omdanneren er et selskap (f.eks. DA omdannes til AS) skal skatteposisjonene inngangsverdi på eierandel, skattemessig innbetalt kapital og ervervstidspunkter overføres til de nye aksjene.
Man har ikke de samme skatteposisjoner ved omdanning av et enkeltpersonsforetak. Her skal inngangsverdien på vederlagsaksjene settes til de skattemessige nettoverdier som er overført.
I tillegg til skattemessig kontinuitet, stilles det krav til eiermessig kontinuitet. Ved overgang fra enkeltpersonforetak er regelen at omdanneren “må tegne aksjer i selskapet tilsvarende verdien av aksjeinnskuddet og inneha en tilsvarende andel av stemmeretter”. I praksis betyr dette at innehaveren av enkeltpersonsforetak må eie 100 prosent av aksjene i det nye aksjeselskapet.
Ved omdanning av annen virksomhet enn enkeltpersonforetak, må omdanningen ikke medføre noen forskyvning av eierinteressene i selskapet. Aksjekapital og stemmeretter må fordeles i samsvar med hver enkelt deltakers eierandel eller tilsvarende rettigheter før overføringen
Ved omdanning av samvirkeforetak til aksjeselskap skal fordelingen av aksjene skje i samsvar med medlemmenes omsetning med foretaket. Hva som skal regnes som omsetning med foretaket er videre regulert i samvirkelova § 147 tredje ledd jf. § 135 femte ledd annet og tredje punktum.
Det er verdt å merke seg at det ikke er noe krav til varig eiermessig kontinuitet. Mottaker av aksjene i det nystiftede aksjeselskapet kan således avhende disse om han ønsker dette i etterkant av omdanningen.
Les også: Lån fra selskap til aksjonær
Det er verdt å merke seg at dersom en skattefri omdanning registreres i Foretaksregisteret innen 1. juli gis den virkning fra 1. januar samme år. Dersom melding til Foretaksregisteret sendes etter 1. juli, kan omdannelse først få virkning fra 1. januar i året etter omdannelsen.
Klikk for å lese mer om hvordan vi kan hjelpe deg med selskapsrett og skatt.
Denne artikkelen ble først publisert september 2017, sist oppdatert mars 2023.