Den 25.september 2023 avsa Skattedirektoratet en interessant bindende forhåndsuttalelse. Uttalelsen gjelder om en avtale om tildeling av syntetiske aksjer til ledende ansattes holdingselskap kan anses som et finansielt instrument omfattet av fritaksmetoden. Syntetiske aksjer gir typisk rett til å motta betaling i fremtiden av et beløp tilsvarende markedsverdien av underliggende aksje. Uttalelsen tok også stilling til om det kan gis skjermingsfradrag i gevinst og om gevinst/tap skal oppjusteres på samme måte som for aksjer, når den ansatte personlig inngår avtalen om syntetiske aksjer. I denne artikkelen ser vi nærmere på Skattedirektoratas uttalelse og hvordan dette kan bli en vinn-vinn for både personlig eiere og selskapseiere.
Når et selskap ønsker å motivere ansatte til å forplikte seg til selskapet, kan et virkemiddel være å tildele aksjer eller aksjeopsjoner. Det er derimot ikke alle tilfeller hvor denne tilnærmingen passer like godt. Et godt eksempel på dette er i familieeide selskaper hvor man ønsker å beholde alle aksjene internt i familien. Da kan syntetiske aksjer eller opsjoner være et alternativ. Det er imidlertid ingenting i veien for å bruke syntetiske aksjer i hvilket som helst aksjeselskap.
Syntetiske aksjer, også kjent som skyggeaksjer, betyr at den ansatte får den samme økonomiske effekten som om de faktisk investerte i de underliggende aksjene. Imidlertid har de ikke faktisk eierskap til aksjene, og har derfor ikke stemmerett eller andre rettigheter knyttet til aksjene.
Bakgrunnen for saken hos Skattedirektoratet
I saken som Skattedirektoratet behandlet var faktum at det var en bindingstid på de syntetiske aksjene. Første ordinære mulighet for å selge de syntetiske aksjene var etter 3 år, og de kunne da kun selges til konsernspiss. Videre ble det gitt en kreditt på inntil 50 prosent av kjøpesummen, som ble rentelagt med normrenten. To personer var aktuelle som kjøpere av de syntetiske aksjene. Den ene skulle kjøpe gjennom sitt eget aksjeselskap (AS), mens den andre hadde til hensikt å kjøpe aksjene personlig.
På bakgrunn av dette stilte skattyterne følgende spørsmål:
- Er avtalen om syntetiske aksjer omfattet av fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav c?
- Skal gevinst/tap på personlige eide syntetiske aksjer beskattes som ordinær kapitalgevinst/-tap uten skjerming og oppregulering?
- Vil bruk av normrente ved konsernspiss sin delfinansiering kunne utløse arbeidsgiveravgift ved inngåelse av Avtalen via holdingselskap?
Skattedirektoratet uttalelse om syntetiske aksjer
Når det gjelder spørsmålet om tildelingen av syntetiske aksjer var omfattet av fritaksmetoden konkluderte Skattedirektoratet med at de faktisk var omfattet av den. Dette skyldtes at syntetiske aksjer betraktes som derivater, og deres verdi er i all hovedsak utleder sin verdi fra aksjer som faller inn under fritaksmetoden. Ettersom det økonomiske resultatet av avtalen mellom den ansatte og selskapet forutsettes å utledes hovedsakelig fra utviklingen i aksjene i datterselskapene, uten innvirkning fra andre faktorer, ville dette vilkåret være oppfylt.
Det neste spørsmålet Skattedirektoratet vurderte var om det skal gis skjermingsfradrag i gevinst, og om gevinst/tap skal oppjusteres på samme måte som aksjer, når det er en personlig ansatt som inngår avtalen om syntetiske aksjer.
Skattedirektoratet kom frem til at slike gevinster og tap skal skattlegges som ordinær kapitalgevinst/-tap uten skjerming og oppjustering. Dette skyldes at syntetiske aksjer ikke betraktes som reelle aksjer i skattemessig forstand i forhold til skattelovens § 10-31. Dermed er de ikke underlagt de samme reglene som gjelder for faktiske aksjer. Skattedirektoratet foretok altså en konkret tolkning av bestemmelsen og falt ned på at syntetiske aksjer ikke falt inn under ordlyden.
Til slutt vurderte Skattedirektoratet om bruk av normrente ved konsernspiss` delfinansiering ville kunne utløse arbeidsgiveravgift.
En rimelig rente i lån betraktes som en skattepliktig fordel oppnådd gjennom arbeid, spesielt når lånet knyttes til arbeidsforholdet. Dersom lånet tilbys rentefritt, eller til en lavere rente enn den ansatte kunne ha oppnådd uavhengig av arbeidsforholdet, blir fordelen av en den lavere renten ansett som skattepliktig som lønnsinntekt. Skattedirektoratet la til grunn at en incentivordning slik den ble beskrevet i anmodningen, der arbeidsgiver gir lån til den ansattes holdingselskap, med formål om å finansiere en ordning som tilgodeser den ansatte, må anses som lån i arbeidsforholdet, underlagt reglene i skatteloven.
Når den avtalte renten i låneforholdet er lik normrenten, oppstår det ingen skattepliktig fordel for den ansatte. Dette betyr også at det ikke er grunnlag for å beregne arbeidsgiveravgift for konsernspissen.
Hvordan benytte syntetiske aksjer som ansattgode?
Her er vår vurdering av skattedirektoratets forhåndsuttalelse
Etter vårt syn kan denne bindende forhåndsuttalelsen åpne for å kombinere den såkalte «Kruse Smith modellen» med syntetisk aksjer eller opsjoner. På denne måten kan en ansatt eie «aksjene» personlig uten å måtte oppregulere eventuell gevinst ved salg. Dette betyr at en eventuell gevinst skattlegges som vanlig kapitalinntekt. Dette vil altså gi en lavere skattebyrde for den ansatte enn ved reelle aksjer. Er det en selskapsaksjonær så vil fritaksmetoden gjelde. Dette er vinn-vinn for både personlige eiere og selskapseiere.