Har du formue eller inntekt i utlandet som ikke er rapportert til norske skattemyndigheter? Dersom skattemyndighetene oppdager uoppgitte inntekter og formue før du retter det, kan du bli ilagt tilleggsskatt (straffeskatt).  Da er vår klare anbefaling at du nå ber om frivillig retting av skattefastsettelsen (skatteamnesti). Skatteamnesti er når du frivillig retter eller utfyller informasjon til skattemyndighetene om uoppgitte inntekter og formue, slik at det oppgitte skatteforholdet ditt blir korrekt. Les mer om dette her. 

Hva er frivillig retting? 

Dersom du har inntekter eller formue som ikke er rapportert til skattemyndighetene og skattemyndighetene oppdager dette, kan du bli ilagt tilleggsskatt. Tilleggsskatten er fra 20% til maksimalt 60% dersom forholdet er alvorlig nok. 

For å unngå tilleggsskatt er det viktig å komme skattemyndighetene i forkjøpet ved å be om frivillig retting. Det innebærer at du selv frivillig korrigerer og gir skattemyndighetene de nye og korrekte opplysningene. Dersom vilkårene for frivillig retting er oppfylt, kan skatteetaten endre skattefastsettelsen 10 år tilbake i tid. Gjennom ordningen betaler du skatt og renter, men slipper tilleggsskatt og eventuell anmeldelse. 

Både privatpersoner og selskaper kan be om frivillig retting. 

Hva kan skje dersom du ikke ber om frivillig retting?

Det er som nevnt straffbart å unnlate å oppgi inntekt eller formue til beskatning. Dette er skatteunndragelse. Strafferammen for grovt skattesvik er inntil 6 års fengsel. I verste fall kan du havne i fengsel. For et par år siden ble en advokat dømt til fengsel i tre år og åtte måneder som følge av at han hadde gitt feil opplysninger om sin inntekt til skattemyndighetene. Advokaten hadde bevisst unndratt seg skatt og merverdiavgift på rundt 18 millioner kroner ved å rapportere inn feil inntekt over en periode på ti år. 

Det vanlige er imidlertid at man blir ilagt tilleggsskatt på 20 % til 60 %. 

Les også: Hvordan unngå straffeskatt? 

Det internasjonale samarbeidet mellom skattemyndighetene

Vi ser også at det internasjonale samarbeidet mellom skattemyndighetene har blitt mer effektivt de siste årene. En rekke stater er forpliktet til uoppfordret å sende opplysninger om bankinnskudd med videre til norske skattemyndigheter dersom eieren av kontoen er norsk. Dette gjelder også flere av de statene som ofte omhandles som skatteparadis. Vi har flere eksempler på at skattyter har fått et «pop up» vindu i skattemeldingen med spørsmål om de har bankkonto i for eksempel USA, hvorpå skattyter har lagt inn informasjon om det. Det har medført at skattyter ikke har kunnet påberope seg frivillig retting for den formuesposten. Det er imidlertid ikke til hindring for å be om frivillig retting for andre inntekts- eller formuesposter. 

Myndighetene har også blitt mer effektive i sin jakt på skjulte formuer. Verden er blitt mer transparent. Uansett hvor du er, vil du etterlate deg elektroniske spor som gjør det lettere for myndighetene å følge pengestrømmen frem til den norske eieren. 

Vil skatteamnestiordningen bestå?

En viktig grunn til å ikke vente med å be om frivillig retting, er at vi ikke vet hvor lenge amnestiordningen vil bestå. Det er mange politikere som nå tar til orde for å avslutte ordningen. Dette har skjedd blant annet i Frankrike. Dersom du venter for lenge med å rette opp, kan det være for sent. 

Advokatene i Magnus Legal har bistått en rekke personer med frivillig retting. 

Det er mange som ikke vet at man har plikt til å oppgi sin globale formue til beskatning når man er bosatt i Norge. Ofte ser vi at man har havnet i situasjonen relativt uforskyldt. Vi har sett at kontoene i utlandet har vært etablert av avdøde foreldre eller besteforeldre. 

Les også: Generasjonsskifte – på tide å starte prosessen

Videre stammer midlene ofte fra arv fra personer bosatt utenfor Norge, og kilden til midlene kan stamme fra arbeidsopphold utenfor Norge.

Vårt råd er derfor at du bør be om frivillig retting dersom du har midler som ikke tidligere er oppgitt til beskatning. Du må da gå hele ti år tilbake. Det vil si at dersom du gjør dette i år (2024) må du rapportere unndratte inntekter og formue fra og med 2014.

For de siste tre årene – fra og med 2020, 2021 og 2022 – skal du ikke be om frivillig retting, men selv endre skattemeldingene. Fristen for egenendring for 2020 går ut ved leveringsfristen for skattemelding for 2023. Etter dette tidspunkt kan man egenrette 2021, 2022 og 2023, og be om frivillig retting for årene forut.

Les også: Feil med ditt skatteoppgjør? Slik retter du opp 

Vilkårene for frivillig retting er at du kommer med fullstendig, presis og korrekt informasjon. Du må også oppgi hvor inntekten stammer fra.

Du vil da ikke bli belastet med tilleggsskatt, men du må betale den riktige skatten som skulle ha vært innbetalt. I tillegg vil du måtte betale renter. Skatteetaten vil heller ikke rapportere forholdet til politiet.

Vil du gjøre opp for deg?

For å få godkjent en frivillig retting må du fremlegge fullstendig informasjon om dine formues og inntektsforhold samt i hvilket land verdiene befinner seg eller hvor inntekten er opptjent.

Ønsker du å betale riktig skatt til myndighetene og dermed unngå risikoen for straff og tilleggsskatt, bør du ordne opp i disse forholdene nå.

Vil du ha hjelp i forbindelse med skatteamnesti har Magnus Legal kompetanse og erfaring med slike saker.