Du kan i de fleste tilfeller endre på skattemeldingen selv. I denne artikkelen vil vi gi deg en gjennomgang av når du kan foreta egenretting og når du er nødt til å sende inn klage som før eller søke om frivillig retting.
Fra å klage til å endre selv
I de fleste tilfeller kan du nå selv gå inn og endre din egen skattemelding ved behov.
Muligheten for å endre egen skattemelding har du i tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen. Leveringsfristen for skattemeldingen er 30. april hvert år for privatpersoner og 31. mai for næringsdrivende.
For skattemeldingen for 2022 vil du dermed kunne gå inn å endre postene frem til og med 30. april 2025, eller frem 31. mai 2025 som næringsdrivende.
Endringene gjøres ved å logge inn på «Min skatt».
Et eksempel på egenretting: Du ser at du har glemt å føre opp pendlerfradrag i din skattemelding for 2022 etter at fristen har gått ut. Med adgangen til egenretting kan du nå gå inn å føre opp pendlerfradraget i endringsmeldingen og sende inne skattemeldingen på nytt. Skatteetaten vil da foreta en ny beregning av inntektsåret 2022 og utbetale det avglemte fradraget til deg. I motsatt fall, om du har glemt å føre opp inntekter, vil du motta en regning fra Skatteetaten som må betales.
Du kan imidlertid ikke foreta egenretting dersom du har mottatt varsel eller vedtak om endring av skattemeldingen din for 2020, 2021 eller 2022. Da må du i stedet sende tilsvar til varselet til Skatteetaten hvis du er uenig i varselet eller sende klage til Skatteetaten hvis du er uenig i endringsvedtaket.
Hvis du mener det er feil i skatteoppgjøret ditt for inntektsåret 2019 eller tidligere, kan du anmode Skatteetaten om å endre dette ved å sende inn skjema RF 1117 til Skatteetaten. Det er viktig at du begrunner hva som er årsaken til feilen. Det kan f.eks. være at feil opplysninger om inntekt, fradrag eller beregning av skatter eller avgifter.
Dersom du har inntekt eller formue i Norge og/eller i utlandet som du ikke har oppgitt i din skattemelding for 2019 eller tidligere, kan du unngå tilleggsskatt ved å søke om frivillig retting, såkalt skatteamnesti. Du kan ikke foreta frivillig retting hvis rettingen er fremkalt av et kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller hvis Skatteetaten retter skattefastsettelsen din på bakgrunn av opplysninger som kommer fra noen andre enn deg. Det er et vilkår at du gir fullstendige og korrekte opplysninger når du retter. Du må også gi opplysninger om formuens/inntektens opprinnelse.
Du kan benytte skjema for frivillig retting som du finner her: skjema for frivillig retting
Dersom du oppfyller vilkårene for frivillig retting, vil Skatteetaten endre fastsettingene og sende ut nye skatteoppgjør. Du vil ikke bli ilagt tilleggsskatt, men det beregnes renter av den skatten som skulle ha vært betalt. Skatteetaten anmelder ikke forholdet til politiet.
Et eksempel:
Du ser at du har glemt å føre opp pendlerfradrag i din skattemelding for 2021 etter at fristen har gått ut. Med adgangen til egenretting kan du nå gå inn å føre opp pendlerfradraget i endringsmeldingen. Skatteetaten vil da foreta en ny beregning av inntektsåret 2021 og utbetale det avglemte fradraget til deg. I motsatt fall, om du har glemt å føre opp inntekter, vil du motta en regning fra Skatteetaten som må betales.
Tips: Skattemeldingen din går, med få unntak, kun gjennom en maskinell behandling. Det vil si at det kan oppstå feil i både beregninger og poster. Uavhengig av om du selv har endret din skattemelding eller bare latt postene stå uendret, bør du ta en ekstra gjennomgang av postene når du mottar skatteoppgjøret.
Unntak fra adgangen til å rette selv
Selv om du nå selv kan gå inn å rette skattemeldingen din i 3 år, har skattemyndighetene fortsatt adgang til å gå inn og endre postene i skattemeldingen din dersom de er uenige i grunnlaget.
Feilaktige poster
For det første kan endringene av postene skje allerede under selve skatteoppgjøret om skattemyndighetene er klar over at postene er feilaktige. Da vil det fremgå av skatteoppgjøret ditt at det er foretatt korrigering av skattemeldingen din. Som regel vil det imidlertid skje en endring på senere tidspunkt som følge av kontroll.
Skjønnsfastsettelse
For det andre kan skattemyndighetene fastsette skattegrunnlaget ved skjønn om du ikke har levert skattemelding. Her er det verdt å merke seg at du som lønnstaker eller pensjonist mottar forhåndsutfylt skattemelding som regnes som levert uavhengig av om du rent faktisk leverer. I praksis vil derfor skjønnsfastsettelse kun være aktuelt om du skal levere skattemelding på vegne av et selskap eller som næringsdrivende.
Så hva skjer om skattemyndighetene ønsker å endre poster i skattemeldingen din etter det ordinære skatteoppgjøret? Vi går tilbake til eksempelet over med pendlerfradraget.
Eksempel:
Det viser seg at du i skattemeldingen din for 2022 har beregnet fradraget ditt feil og dermed har fått mer i fradrag enn du har krav på. Dette er ikke fanget opp ved det ordinære skatteoppgjøret, men skattekontoret oppdager dette ved en senere kontroll. Følgende vil da skje:
- Du mottar et varsel om at skattekontoret vurderer å endre skattemeldingen din for 2022 på bakgrunn av kontroll. I varselet gis du en mulighet til å komme med bemerkninger til påstandene om endring om du er uenig.
- Om skattekontoret fortsatt står på sitt, vil det fattes et vedtak som du kan klage på.
Konsekvensen av at skattemyndighetene griper inn er at du ikke kan endre poster som allerede har blitt fastsatt av skattemyndighetene, eller hvor det er varslet om at fastsettingen er under kontroll.
Merk: Unntaket fra egenretting gjelder for hver enkelt post i skattemeldingen. Poster som ikke er en del av kontrollene eller er endret av skattemyndighetene kan fortsatt fritt endres i tre år etter fristen for levering av skattemeldingen.
Les også: Hvordan unngå straffeskatt?
Hvordan gå frem ved klage
Om skattekontoret enten endrer posten under skatteoppgjøret eller senere fatter et vedtak, må du vurdere om du skal klage.
Om du velger å klage skal klagen stiles til et eget klageorgan, Skatteklagenemda. Rent praktisk skal imidlertid klagen sendes til et skattekontor. Her kan du selv velge hvilket skattekontor du ønsker å sende til, men mest praktisk er det å sende til et kontor i nærheten av deg. Det finnes også et eget elektronisk klageskjema på Skatteetatens sider.
Frist for å klage
Fristen for å klage er 6 uker fra du har mottatt skatteoppgjøret eller vedtaket. Dersom du er avhengig av å få opplysninger fra skattemyndighetene for å klage gjelder en utsatt frist, slik at du kan sende inn klage innen seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysninger.
Det er tilstrekkelig at klagen legges i postkassen innen klagefristen. Om du sender brevet samme dag som fristen går ut, er det greit om du sikrer dokumentasjon på at brevet er sendt innen fristen. Det enkleste er å sende brevet via klageskjemaet. På den måten unngår du diskusjoner om dette i etterkant.
Holder du deg innenfor fristen har du krav på å få realitetsbehandlet klagen. Oversittes fristen er du prisgitt at skattekontoret gir sitt samtykke til at klagen fremmes.
Tips: Om du før 6 uker er gått innser at du trenger mer tid for å klage, kan du be skattekontoret om utsettelse. Ta derfor kontakt så tidlig som mulig om du er i tvil om du rekker fristen.
Klagens innhold
Klagen din må være skriftlig og fullstendig. At klagen må være «fullstendig» innebærer at du i klagen må:
- Gi opplysninger om hva klagen gjelder og bakgrunnen for at du klager.
- Redegjøre for hva du mener er feil i fastsettelsen fra skattekontoret og hvorfor du mener den er feil.
- Gi alle opplysninger som kan ha betydning for fastsettingen og legge ved dokumentasjon. Er du i tvil om dokumentasjonen er relevant, bør du i alle tilfeller opplyse om at du har tilgang til dokumentasjonen og kan fremlegge dette om ønskelig.
Det er viktig at klagen oppfyller kravene om innhold og form. Hvis klagen ikke oppfyller lovens minstekrav anses ikke klage for å være levert med den konsekvens at klagefristen ikke avbrytes. Det følger riktignok av skatteforvaltningsloven at en klager skal gis muligheten til å rette opp i feil og mangler ved en klage ved å gis en kort frist. Likevel bør du etterstrebe lovens minstekrav til en klage ved første gangs innsending, så unngår du unødig stress.
Merk: At saken belyses best mulig er ikke bare viktig for å oppfylle de formelle kravene og for å avbryte klagefristen. Hvis saken skulle ende i rettssystemet, vil retten vurdere fastsettingen til skattekontoret ut ifra de opplysningene skattemyndighetene hadde tilgjengelig da vedtaket ble fattet. Med et par unntak, vil det derfor være for sent å komme med nye bevis under selve domstolsbehandlingen.
Hva med restskatten når man klager?
Selv om du klager på fastsettingen, må du betale restskatten innen angitt betalingsfrist. I enkelte tilfeller er det åpenbart at skattekontoret har begått en feil og at restskatten vil bortfalle ved behandling av klagen. Om så er tilfelle, bør du ta kontakt med skatteoppkreveren og be om en utsettelse av betalingen. Den ryddigste måten å gjøre dette på er å ta kontakt med saksbehandleren i din sak og be han ta kontakt med skatteoppkreveren. Om dette ikke går igjennom, kan du også ta direkte kontakt med skatteoppkreveren for å prøve å få til en utsettelse.
Les også: Unngå renter på restskatt
Merk: Om du i vedtaket i fra skattekontoret er ilagt tilleggsskatt, vil du automatisk få utsettelse av å betale tilleggsskatten frem til klagen din er ferdig behandlet. Om du tar ut stevning i saken, er du nødt til å be om en utsettelse av betaling av tilleggsskatten så lenge saken ikke er ferdig behandlet av domstolen.
Klikk for å lese mer om hvordan vi kan hjelpe deg med skatt.
Denne artikkelen ble først publisert juni 2018. Sist oppdatert juni 2023.