I mars ble skattemeldinger gjort tilgjengelig for alle næringsdrivende, og fristen for å levere denne er 31. mai samme år. Dersom skattemeldingen for næringsdrivende ikke leveres innen fristen 31. mai, kan Skatteetaten ilegge en løpende daglig tvangsmulkt for hver dag skattemeldingen ikke er levert.
Tidligere hadde det ingen store konsekvenser om man ikke overholdt denne fristen, i hvert fall ikke dersom man sørget for levering før skattekontoret rakk å foreta en skjønnsligning. Etter at den nye skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017 har skattekontoret fått noen effektive virkemidler i verktøykassen sin, deriblant tvangsmulkt.
Tvangsmulkt
Dersom skattemeldingen ikke leveres innen fristen, kan Skatteetaten ilegge en løpende daglig tvangsmulkt for hver dag skattemeldingen ikke er levert. Dagsatsen er på et halvt rettsgebyr (638,50 kr i 2024) og Skatteetaten kan ilegge tvangsmulkt helt opp til kr 63 850 (2024).
I praksis sender skatteetaten ut et varsel og betinget vedtak til de som ikke leverer innen fristen. Dette gjøres et par dager etter leveringsfristen. Varselet og betinget vedtak kommer i samme brev. I brevet gis det informasjon om hva som er ny frist for levering. Normalt vil denne fristen være på to uker. Leverer man innen denne fristen unngår man tvangsmulkt.
Hvem tvangsmulkten retter seg mot
Tvangsmulkten retter seg mot den som etter loven er opplysningspliktig. For aksjeselskap så er det selskapet som sådan som blir ansvarlig for betaling av tvangsmulkten. Her ligger det ingen automatikk i at ledelsen eller styret blir solidarisk ansvarlig for betaling av tvangsmulkten.
Merk: Selv om ledelsen/styret ikke automatisk blir gjort personlig ansvarlig for tvangsmulkten etter skatteforvaltningsloven, kan ledelse/styret bli gjort erstatningsansvarlig etter reglene om styreansvar i aksjeloven. Så det er ingen grunn til å ta lett på opplysningsplikten for ledelsen/styret.
Les mer: Styrets ansvar - personlig og ubegrenset
For selvstendig næringsdrivende som driver gjennom et enkeltpersonsforetak, vil tvangsmulkten rette seg mot innehaver.
Klageadgang
Et vedtak om tvangsmulkt kan påklages innen 6 uker. Her kan man velge å bruke et elektronisk klageskjema RF-1364 via Altinn. Alternativt kan man sende brev direkte til skattekontoret.
I en klage må man begrunne hvorfor man mener vedtaket er feil. Husk å oppgi referansenummeret i saken og vedtaksdato i klagen.
Rekker du ikke fristen – be om utsettelse
Er du i tvil om du rekker fristen for innlevering av skattemeldingen, er det mulig å be om en utsettelse med inntil 30 dager. Likevel slik at fristen aldri kan settes utover 30. juni. Fristen for å søke om utsettelse er 31. mai.
Søknad leveres gjennom skjema RF-1114.
Merk at ektefeller til næringsdrivende automatisk vil omfavnes av en ev. utsettelse.
Skattleggingsperiode
Skattemeldingen skal omfatte opplysninger om den skattepliktiges formue per 1. januar i skattefastsettingsåret og inntekts- og fradragsposter fra foregående kalenderår. For skattepliktige som har et ordinært regnskapsår innebærer dette at skattemeldingen som leveres i mai 2024 omfatter inntekter og fradragsposter som skal tidfestes til 2023.
Dersom en skattepliktig har avvikende regnskapsår, og dette er godkjent av Skattedirektoratet, kan en annen skattleggingsperiode legges til grunn. Utgangspunktet er da et det er det siste avsluttende regnskapsåret per 1. januar i fastsettingsåret som skal legges til grunn. Dersom selskapet for eksempel har et regnskapsår som går fra 1. februar til 31. januar, er det følgelig regnskapsåret 1. februar 2022 - 31. januar 2023 som skal leveres innen 31. mai 2024.
Denne artikkelen ble først publisert i april 2018. Sist oppdatert april 2024.