Dette må du vite om statsstøtte.jpg

EØS-reglene om statsstøtte gjelder der det offentlige gir økonomisk støtte til en eller flere private mottakere.

EØS-reglene om statsstøtte

De fleste kjenner til anskaffelsesreglene og deres krav om at inngåelse av offentlige kontrakter skal følge visse konkurranseregler. Men også der det offentlige gir en eller annen form for økonomisk fordel til næringsliv, foreninger eller andre foretak må man som offentlige ansatte huske på EØS-reglene om offentlig statsstøtte.

Disse reglene kan nemlig sette stopper for kommunenes anledning til å gi for eksempel sponsorstøtte, stille garantier og gi private aktører gunstige avtaler. Også anskaffelser der det betales pris som er høyere enn markedsprisen kan være ulovlige etter statsstøtteregelverket. 

Hva er statsstøtte?

Statsstøtte er – kort fortalt – en økonomisk fordel som ytes direkte eller indirekte fra stat eller kommune til en eller flere private mottakere. Det som skiller statsstøtte fra anskaffelser er at kommunen i sistnevnte kategori inngår en gjensidig bebyrdende avtale, mens statsstøtte er ensidige tilskudd. Reglene har sitt utspring i EU-retten. I norsk rett er det særlig EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 som gir anvisning på reglene:

Støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, er uforenlig med EØS-avtalen i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.

Vi har også en Lov om offentlig støtte, som inneholder bestemmelser om notifisering av støtte, regler for kontroll og kompetanse til å kreve ulovlig støtte tilbakeført. 

Hvorfor har vi slike regler?

Tanken bak statsstøttereglene er at man vil sikre like konkurransevilkår for alle leverandører i hele EØS-området. Hensynet til rettferdige, forutsigbare og transparente rammevilkår er bærende elementer i den europeiske konkurranseretten, og man har derfor utviklet disse reglene som setter strenge grenser for når nasjonalstatene kan gi selektiv støtte.

Les også: Vet du hvordan du beregner anskaffelsens verdi?

Statsstøttebegrepet

Først skal vi se nærmere hva som ligger i støttebegrepet. Når kan man si at et tilskudd eller en annen økonomisk fordel er statsstøtte?

1)  Støtten må komme fra offentlige midler – det vil si at der støtte ytes av kommune, fylkeskommune, direktorat eller departement, eller annen offentlig myndighet vil dette vilkåret måtte anses som oppfylt.

2)  Støtten som ytes må dessuten innebære en økonomisk fordel for mottaker, ved at mottaker ikke kunne oppnådd fordelen på alminnelige markedsmessige vilkår– for eksempel ved at man mottar direkte kapitaltilskudd. Men legg merke til at også mer indirekte ytelser kan anses som støtte. Her kan man se for seg en rekke eksempler:

  • Salg av kommunal eiendom til underpris.
  • Der offentlige organer kjøper varer og tjenester på mindre gunstige vilkår en markedspris.
  • Om det ytes lån og garantier som er ugunstigere enn det markedet tilbyr.
  • Også kryss-subsidiering mellom kommunal/offentlige virksomhet og konkurranseutsatt virksomhet kan anses som statsstøtte.

Her må man merke seg at når ytelsene er gitt på normale markedsvilkår – altså der kommunen for eksempel gir en garanti på vilkår som er vanlige i ordinære forretningsmessige forhold – vil det ikke dreie seg om ulovlig støtte.

3)  Støtten må ytes til et foretak. EU har tolket begrepet dithen at et foretak er en sammenslutning som driver økonomisk aktivitet. Litt enkelt kan vi si at økonomisk aktivitet ytes når det tilbys varer og tjenester i et konkurransemarked.

4)  Støtten må være selektiv. I dette ligger det at det kun er en eller et utvalg virksomheter som mottar støtten. Dersom alle mottar støtte er det ingen som får en fordel fremfor noen andre, og da er heller ikke faren for konkurransevridning til stede.

5)  Støtten må være konkurransevridende, eller være av en slik art at den potensielt kan påvirke konkurransen. Dette innebærer at man må vurdere om støtten påvirker samhandelen i EØS-området. EUs praksis på området viser at det ikke skal mye til før man har ansett støtte til å potensielt kunne ha en innvirkning på samhandelen. 

Statsstøtte kan være lovlig – på visse vilkår

Bagatellmessig støtte

En praktisk viktig regel for støttegiveren er regelen om bagatellmessig støtte. Dette regelverket innebærer at det offentlige kan tildele støtte til et foretak på opp til 200 000 euro i en periode på tre regnskapsår, uten å notifisere støtten til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Bagatellmessig støtte kan ikke gis i tillegg til annen støtte for de samme støtteberettigede kostnadene.

Gruppeunntak

Det alminnelige gruppeunntaket oppgir en liste over visse tiltak som er forhåndsdefinert som lovlig støtte. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket kan dermed tildeles uten notifikasjon. Det skal imidlertid sendes en melding til ESA, senest 20 dager etter iverksettelse eller tildeling av støtten. 

Les også: Nye miljøkrav i offentlige anskaffelser

Konsekvensene av brudd på statsstøtteregelverket  

Den som mener at den offentlige forvaltning urettmessig har delt ut statsstøtte kan klage direkte til ESA (EFTAs overvåkningsorgan). Dersom ESA kommer til at det foreligger ulovlig støtte kan ESA pålegge myndighetene å kreve tilbake de ulovlig utbetalte midlene. Det er for øvrig verdt å merke seg at det ikke foreligger krav om rettslig interesse for å klage på en støttetildeling. Hvem som helst kan altså sende klage til ESA på dette feltet. 


Advokatfirmaet Magnus Legal AS bistår gjerne offentlige myndigheter med å foreta vurderinger om – og eventuelt hvordan – reglene om statsstøtte skal anvendes der offentlige organer kjøper varer og tjenester. 


Magnus Legal samarbeider med Inventura på offentlige anskaffelser
For at du som kunde skal få tilgang til den beste ekspertisen innen offentlige anskaffelser har Magnus Legal inngått et samarbeid med Inventura.

Inventura – eksperter på innkjøpsdrevne verdikjeder
Inventura er et norskeid konsulentfirma som spesialiserer seg på innkjøp og offentlige anskaffelser, samt effektivisering og utvikling av innkjøpsdrevne verdikjeder. Inventura har ca 80 jurister, økonomer, ingeniører og andre fagfolk, som brenner for gode innkjøp, og kan lose kundene trygt gjennom utfordrende farvann knyttet til både offentlige anskaffelser og anbud eller innkjøp i privat sektor. Inventura har erfaring fra de fleste bransjer, og bistår både innkjøpere og tilbydere. De har kontorer i Oslo og Bergen, og kunder over hele Norge.

Les mer på nettsiden: www.inventura.no


 

Ta en titt på vår nettside for offentlige oppdragsgivere for mer informasjon.