Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er en god løsning for både arbeidsgiver og arbeidstaker som ønsker mer fleksibilitet, uten at overtid påløper. Å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden betyr at arbeidstakere kan jobbe mer i en periode mot at de får tilsvarende arbeidsfri senere som kompensasjon. En slik ordning kan medføre at antall overtidstimer reduseres. Kjenner du til reglene som gjelder for gjennomsnittsberegning?
Ved å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden ser man på arbeidstiden over et lengre tidsrom, og legger gjennomsnittet til grunn. På denne måten kan arbeidstakerne jobbe mer daglig og ukentlig i visse perioder mot at de får tilsvarende fri på et senere tidspunkt.
Med andre ord kan arbeidstaker jobbe mer i perioder uten at overtid påløper. Å gjennomsnittsberegne arbeidstiden er derfor en god løsning for både arbeidsgivere og arbeidstakere som i perioder ønsker mer fleksibilitet.
Grensene for alminnelig arbeidstid er:
All arbeidstid som overskrider disse grensene skal i utgangspunktet anses som overtidsarbeid. Arbeidstaker har for overtidsarbeid krav på overtidsgodtgjørelse på minimum 40 % i henhold til arbeidsmiljøloven.
Les også: Reglene for overføring av ferie
For å kunne gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden må du som arbeidsgiver inngå skriftlig avtale med arbeidstaker om en slik ordning. Dette kan enten gjøres i den individuelle arbeidsavtalen eller i et eget vedlegg til arbeidsavtalen.
Er virksomheten tariffbundet, kan du også inngå slik avtale med arbeidstakernes tillitsvalgte.
Arbeidsgiver kan avtale gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden for en periode på opp til 52 uker direkte med arbeidstaker. Følgende grenser for faktisk arbeidstid kan ikke overstiges i denne perioden:
Den gjennomsnittlige arbeidstiden må i løpet av beregningsperioden ikke overstige grensene for alminnelig arbeidstid. Dersom disse grensene overskrides, utløser det krav på overtidsgodtgjørelse.
Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan igjen gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger
Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden kan ikke avtales direkte med arbeidstakere som er midlertidig ansatt uten særskilt begrunnelse for en periode på inntil 12 måneder. Slike midlertidige ansettelser kan kun inngås med opptil 15 % av arbeidstakerne i virksomheten, og det gjelder også øvrige begrensninger for slike midlertidige ansettelser.
Avtale om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid kan imidlertid inngås med arbeidstakere som er ansatt midlertidig på annet grunnlag.
Les også: Trenger du vikarer? Her er reglene om midlertidig ansettelse!
Dersom din virksomhet er tariffbundet, kan du inngå avtale med arbeidstakernes tillitsvalgte om gjennomsnittberegning. Grensene som kan inntas i en slik avtale er noe romsligere enn om avtalen inngås direkte med arbeidstaker.
I løpet av en periode på opp til 52 uker kan følgende grenser for faktisk arbeidstid i en avtale med tillitsvalgte ikke overskride:
Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan igjen gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger
Den gjennomsnittlige arbeidstiden må i løpet av beregningsperioden ikke overstige grensene for alminnelig arbeidstid. Dersom grensene for alminnelig arbeidstid overskrides, utløser det krav på overtidsbetaling.
Dersom virksomheten har behov for lenger arbeidsuker må dette søkes særskilt om til Arbeidstilsynet.
Merk at for virksomheter som er tariffbundet kan det gjelde andre regler for både arbeidstid, beregning av overtid og gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Artikkelen ble først publisert i november 2017, sist oppdatert desember 2023.