Hvilke regler gjelder for aksjeselskapets handel med nærstående?

Driver du et aksjeselskap, inngår du sannsynligvis en rekke avtaler med leverandører, kunder og andre samarbeidspartnere. Vanligvis er det selskapets styre eller daglige leder som har fullmakt til å inngå slike avtaler på vegne av selskapet. Men hvis avtalen gjelder handel med en nærstående, er reglene annerledes. I denne bloggen ser vi nærmere på disse reglene og hvordan du må gå frem får å unngå at en avtale blir gjort ugyldig.

Hvem er å regne som nærstående i et aksjeselskap?

Nærstående refererer til personer eller selskaper med en nær tilknytning til selskapet. Dette kan inkludere personer eller selskaper der disse har betydelig eierskap eller kontroll.  I aksjeloven defineres det slik:

• Aksjonærer, styremedlemmer og daglig leder.
• Nær familie av disse, slik som ektefelle, foreldre, barn og søsken.
• Andre selskaper der de ovennevnte har en kontrollerende eierandel og innflytelse.

Les også: Når trenger du en aksjonæravtale?

Formålet med bestemmelsen

Aksjeloven § 3-8 gir spesielle regler for fremgangsmåten der et selskap inngår en avtale over en gitt verdi med en aksjonær, styremedlem eller en som regnes som nærstående til disse. Fremgangsmåten for å inngå en slik avtale avviker fra de normale reglene om hvordan en avtale kan inngås.

Hensikten er å unngå interessekonflikter og sikre at selskapet ikke tappes for verdier. Loven sørger for at avtaler mellom selskapet og nærstående personer skjer på vanlige markedsvilkår. Den beskytter selskapet mot risikoen for at personer med mye innflytelse utnytter sin posisjon for egen vinning, og sikrer dermed også selskapets kreditorer.

Hvilke krav stilles til styrets behandling av en avtale mellom aksjeselskaper og nærstående?

Styret i selskapet har ansvaret for å vurdere om en avtale faller inn under aksjeloven § 3-8. Der styret finner at avtalen omfattes, plikter de å lage en redegjørelse og erklæring av avtalen, der redegjørelsen skal bekreftes av revisor.

Redegjørelsen fra styret må inneholde:

• En overordnet forklaring av avtalen som inngås.
• Hvilke prinsipper som er brukt for å vurdere ytelsene i avtalen.
• Informasjon om relevante faktorer som kan påvirke vurderingen av avtalen.
• En erklæring om at det er et «rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta».

Styrets erklæring skal fastslå at:

• Avtalen som inngås er i selskapets interesse.
• Avtalen er inngått på markedsmessige vilkår (armlengdes prising).
• Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet etter aksjeloven § 3-4 er oppfylt.

Disse dokumentene, sammen med revisors bekreftelse av styrets redegjørelse, skal deretter sendes til Foretaksregisteret og selskapets aksjonærer.

Bestemmelsen er effektivt en forankring av styremedlemmenes personlige ansvar for driften av selskapet, og skal hindre at selskapets midler blir misbrukt av personer med innflytelse i selskapet.

Brudd på aksjelovens § 3-8 kan i ytterste konsekvens føre til erstatningskrav mot selskapets styremedlemmer, dersom det oppstår økonomiske tap som følge av mangel på oversikt fra styrets side.

Når gjelder reglene for avtaler mellom selskaper og nærstående?

Aksjeloven § 3-8 gjelder når et selskap inngår en avtale med en nærstående part, og ytelsen overstiger 2,5 % av selskapets balansesum i det siste godkjente årsregnskapet.

Hvis selskapet har en godkjent mellombalanse som er registrert i Regnskapsregisteret, kan denne brukes som grunnlag for beregningen. Dersom det ikke er avlagt årsregnskap eller mellombalanse, er terskelen 2,5 % av selskapets kombinerte verdi av aksjenes pålydende og overkurs.

Eksempler på avtaler der det vil være nødvendig med behandling etter aksjeloven § 3-8 vil kunne være:

• Salg av eiendom fra selskapet til en aksjonær.
• Inngåelse av leiekontrakt til fast eiendom tilhørende en aksjonær.
• Lån fra styremedlemmer til selskapet.
• Tjenester som leveres fra selskapet til et annet selskap som er eid av daglig leder.

I denne typen tilfeller må styret godkjenne avtalene, for å sikre at disse er i tråd med selskapets interesser og inngått på markedsmessige vilkår.

Dette er unntakene fra reglene om styrets krav ved avtaler med nærstående

I visse tilfeller er det ikke nødvendig å følge prosessen som er beskrevet ovenfor, selv om inngangsvilkårene er oppfylt.

Dette inkluderer blant annet avtaler:

• Som er en del av selskapets vanlige virksomhet og som skjer på markedsmessige vilkår.
• Der verdien på selskapets ytelse ikke oversiger kr. 100 000.
• Lønn eller annen godtgjørelse til daglig leder og styrehonorar (jf. aksjeloven § 6-10).
• Kapitalforhøyelse i selskapet mot tingsinnskudd (jf. aksjeloven § 10-2 mfl.).

Merk at denne listen ikke er uttømmende, og andre unntak følger av bestemmelsen.

Konsekvensene av å ikke ha en gyldig godkjent avtale

Viktigheten av å gjennomføre avtaler mellom aksjeselskapet og nærstående korrekt er essensielt for å sikre at selskapets ressurser brukes forsvarlig og til det beste for virksomheten din. Ved å følge reglene unngår du interessekonflikter, beskytter selskapets kreditorer og aksjonærer, og du sikrer at selskapet opererer på en rettferdig og transparent måte.

Hvis en avtale som faller inn under § 3-8 ikke er godkjent i henhold til lovens krav, er avtalen i utgangspunktet ugyldig og ikke bindende for selskapet. Det er opp til selskapet å påpeke at avtalen ikke er bindende.
Konsekvensen av en ugyldig avtale er at ytelser mellom partene skal tilbakeføres, og at situasjonen skal gjenopprettes som om det aldri ble inngått noen avtale.

Dersom den andre parten kan bevise at de handlet i god tro og trodde at styret hadde gjort de nødvendige tiltakene, kan avtalen likevel bli ansett som bindende. 

Les også: Kan man sette til side eller endre en bindende avtale? 

Har du behov for bistand med avtaler mellom selskap og nærstående?

Planlegger du transaksjoner mellom selskapet ditt og nærstående parter, og ønsker å sikre at avtalen er gyldig? Vi har omfattende erfaring med såkalte «3-8-transaksjoner» og kan gi deg råd om hvordan du kan gjennomføre denne prosessen på en mest mulig effektiv måte.