Straffeskatt eller tilleggsskatt, er en "bot" som skattekontoret kan ilegge både privatpersoner og selskap. Hvordan unngår du dette og når kan du ilegges straffeskatt?
Du kan bli ilagt straffeskatt hvis du ikke leverer riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene, og dersom denne opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.
Du har selv plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger. Selv om utfyllingen av skattemeldingen overlates til en regnskapsfører eller noen andre, har du likevel ansvar for de opplysningene som blir levert.
Les også: Skattemelding næringsdrivende - Unngå tvangsmulkt ved å levere skattemeldingen i tide
Satsen for ordinær tilleggsskatt er 20% av den skattemessige fordelen du har eller kunne ha fått.
Et tenkt eksempel er følgende: Dersom du ikke fører opp en inntekt på kr 10 000, og du av dette skulle ha betalt kr 2 500 i skatt, vil straffeskatten utgjøre kr 500, som er 20% av den skatten du har unndratt. Straffeskatten på kr 500 kommer i tillegg til at du også må betale skatten på kr 2 500.
I grove tilfeller har Skatteetaten mulighet til å gi skjerpet straffeskatt, og du får da ytterligere 20 % eller 40 % i skjerpet straffeskatt. I særlig grove tilfeller kan du altså ilegges straffeskatt med en samlet sats på 60 %. I det tenkte eksempelet overfor vil det utgjøre kr 1 500 i straffeskatt. Et vilkår for skjerpet sats er at du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.
Fra 1. januar 2017 er straffeskatten lik for alle typer skatter og avgifter. Tilleggsavgift, som tidligere gjaldt merverdiavgift, har bortfalt og straffeskatt gjelder nå også for merverdiavgiftspliktige.
For å ilegge ordinær tilleggsskatt med 20 % må skattemyndighetene bevise med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningene du har gitt er uriktige eller ufullstendige, og at dette har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler for deg. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen.
Ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt med ytterligere 20 % og 40 % er også beviskravet strengere. Her gjelder det strafferettslige beviskravet. Det vil si at skattemyndighetene må bevise ut over enhver rimelig tvil at tilleggsskatt kan ilegges.
Straffeskatt ilegges uten noen vurdering av subjektiv skyld. Vurderingen av hva som regnes som riktige og fullstendige opplysninger er objektiv og tar utgangspunkt i hva en lojal og aktsom skattepliktig ville gitt av opplysninger.
Er lovens vilkår først oppfylt, skal det ilegges straffeskatt med mindre noen av unntakene får anvendelse.
Les også: Skattefri omdanning - 10 tips og fallgruver
Den viktigste unntaksregelen er at straffeskatt ikke skal ilegges når skattepliktiges forhold anses unnskyldelig.
Du må selv påberope deg at det foreligger et unnskyldelig forhold. Skattemyndighetene skal likevel ta spørsmålet opp til vurdering av eget tiltak dersom det er forholdsvis klart at det foreligger unnskyldelige forhold.
Unnskyldelige forhold kan være omstendigheter som gjør at den skattepliktige for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser. Dette kan for eksempel skyldes psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samlivsbrudd, rusmisbruk eller fengselsopphold.
Det er imidlertid en klar hovedregel at uvitenhet om hvilke regler som gjelder, ikke er et unnskyldelig forhold.
Ved vurderingen av om det foreligger unnskyldelige forhold, kan det ikke stilles samme krav til alle skattepliktige når det gjelder erfaring og innsikt. For eksempel vil det for næringsdrivende og profesjonelle parter stilles strengere krav, blant annet forventes grundige rutiner ved regnskapsføring og utarbeidelse av skatteopplysninger.
Les også: Forskuddsskatt – her er det du må vite
Straffeskatt fastsettes ikke av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Dette unntaket er en konsekvens og praktisk tilpasning til ordningen med leveringsfritak for skattemelding som ble innført for lønnsmottakere og pensjonister i 2008. Unntaket får i tillegg betydning for personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) som ikke omfattes av leveringsfritaket og som unnlater å levere pliktig skattemelding.
Unntaket fra straffeskatt gjelder derimot ikke dersom en korrekt forhåndsutfylt opplysning blir endret av skattepliktige.
Straffeskatt fastsettes heller ikke ved åpenbare skrive- og regnefeil, ved frivillig retting eller dersom den skattepliktige er død.
Frivillig retting innebærer at du retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere, slik at skatten blir riktig. Du vil imidlertid ikke unngå straffeskatt dersom rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre.
Det gjelder også en beløpsgrense. Straffeskatt ilegges ikke når straffeskatten for det enkelte forholdet vil bli under kr 1000.
For merverdiavgift ilegges ikke straffeskatt dersom selger unnlater å beregne merverdiavgift av ordinær bokført omsetning, og det godtgjøres at kjøper har full fradragsrett, eller kjøper ville hatt rett til kompensasjon for merverdiavgiften etter merverdiavgiftsloven. Dette er tilfeller der det offentlige uansett ikke vil lide noe tap ved unnlatt beregning av merverdiavgift.
Les også: Konserninterne transaksjoner og internprising
Som navnet tilsier, så regnes straffeskatt som en «straff», og dette gir visse særskilte rettigheter som skal sikre at du får en forsvarlig behandling av saken din.
Skattemyndighetene plikter blant annet å gi varsel om at de vurderer å ilegge straffeskatt. Dette for å gi deg tilstrekkelig tid og mulighet til å fremlegge et forsvar mot påstandene.
Etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) anses man som «siktet» i det man mottar varsel om straffeskatt. Dette innebærer at skattemyndighetene må ivareta dine rettigheter som siktet. Dette innebærer også at man er vernet mot såkalt selvinkriminering, slik at man kan nekte å forklare seg om forhold som kan ha betydning for den aktuelle straffeskatten.
Et vedtak om straffeskatt må også være tilstrekkelige begrunnet og skattemyndighetene må vise at de har vurdert alle vilkårene for å ilegge straffeskatt.
Å få varsel om straffeskatt er tyngende. Det skal derfor foreligge en endelig avgjørelse innen rimelig tid. Om saken blir liggende inaktiv for lenge hos skattemyndighetene, kan man ha krav på reduksjon av straffeskatten. Særlig ser vi at dette er et problem som følge av for lange saksbehandlingstid hos Skatteklagenemda. Det er ikke uvanlig at man ved inaktivitet på 12-15 måneder kan få nedsatt straffeskatten med 10%.
Les også: Feil med ditt skatteoppgjør? Slik retter du opp
Du kan klage på straffeskatten til skattemyndighetene. Klagefristen er seks uker. Klagen må være skriftlig og være begrunnet. Klagen sendes i første omgang til det skattekontoret som har fattet vedtaket.
Dersom skattekontoret ikke finner grunn til å omgjøre sitt vedtak, vil klagen bli oversendt Skatteklagenemnda som er klageinstans.
Du kan også velge å stevne inn skattemyndighetene ved å ta ut søksmål. Dette kan man i teorien gjøre i stedet for å klage, men her har skattemyndighetene muligheten til å kreve at skattyter har utømt sine klagemuligheter hos skattemyndighetene først. En rettighet de ofte benytter seg av. Så i praksis er det vanligste at man uttømmer klagemulighetene hos Skattemyndighetene før man tar saken inn for retten. Fristen for søksmål er 6 måneder etter det endelige vedtaket.
Hvis du velger å klage eller ta ut søksmål på straffeskatten, har du rett på utsatt iverksetting. Det betyr at du ikke trenger å betale tilleggsskatten før klagen er avgjort hos skattemyndighetene eller til det foreligger en endelig rettsavgjørelse i domstolen.
Hvis du ønsker å ta ut søksmål for å få vedtaket prøvd i en domstol, må du be om utsatt iverksetting. Det trenger du ikke å gjøre hvis du skal klage.
Det skal bemerkes at det vil løpe renter, som må betales om man ikke vinner frem.
Merk at det kun er straffeskatten man får utsatt betaling på. Selve skattekravet må i utgangspunktet betales selv om saken er klaget/stevnet inn.
Klikk for å lese mer om hvordan vi kan hjelpe deg med skatt.
Artikkelen ble først publisert 1. mai 2018. Oppdatert mars 2023.